Effektiviteten til disse boksene stuper

I sin regjeringsplattform har den nye regjeringen gjort det klart at de ønsker å begrense bruken av fotobokser med gjennomsnittsmåling, teknisk kalt «Streknings ATK».

Boksenen skiller seg fra tradisjonelle fotobokser ved at den måler gjennomsnittsfarten over en lengre strekning, og målet er at en skal senke hastigheten over en lengre strekning, ikke bare få en nedbremsning foran fotoboksen.

Var over dobbelt så effektiv

I 2011 var det i snitt 0,13 prosent av de som kjørte forbi en vanlig fotoboks som ble knipset, mens det tilsvarende tallet for strekningsmålinger så høyt på 0,29 prosent.

Det vil si at gjennomsnittsmålingene var godt over dobbelt så effektive i å ta sjåfører som tradisjonelle fotobokser.

Gjennomsnittsmålingene er mindre effektive

Men ny statistikk fra Politidirektoratet viser at effektiviteten på gjennomsnittsmålingene stuper. I løpet av årets ni første måneder, viser statistikken at bare 0,11 prosent av de som er kontrollert i landets totalt 13 gjennomsnittsmålingsstrekninger blir tatt i å kjøre for fort. Dette er den samme effektiviteten som for vanlige fotobokser i fjor.

- Dette er akkurat som forventet, sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet til Nettavisen.

- Da gjennomsnittsmålinger først dukket opp var det ukjent for de fleste, men nå har folk forstått hva det dreier seg om. Overskriften din blir at folk nå har forslått hvordan gjennomsnittsmålinger fungerer, sier han.

Samtidig som effektiviteten på strekningsmålingene har stupt voldsomt de siste årene, fortsetter effektiviteten til vanlige fotobokser å gå jevnt og trutt nedover.

- Om en tar en titt på statistikken så faller overtredelsesprosenten på vanlige fotobokser med 0,02 prosentpoeng hvert år, påpeker Guttormsen.

Forklaringen på dette er i all hovedsak en kombinasjon av at bilistene lærer seg hvor fotoboksene står, i tillegg til at stadig flere GPS-systemer kommer med plasseringen til fotoboksene programmert inn i kartene.

Mange flere slipper unna

Fotoboksstatistikken viser også en annen spesiell utvikling: For første gang i fotoboksenes historie er det nå mer enn 4 av 10 personer som blir knipset for å ha kjørt for fort, som ikke får noen regning i posten. Den såkalte henleggelsesprosenten har det siste året steget med over seks prosentpoeng til 40,04 prosent - og i 2007 var det samme tallet på under 27 prosent.

Samtidig viser de samme tallene at det er stadig færre som slipper unna gjennomsnittsmålingene. Her er nemlig henleggelsesprosenten gått ned fra 34,5 til 26,1 prosent.

Ifølge Guttormsen har det ikke vært noen innstramming av reglene som forklarer den kraftige økningen i år.

- Jeg har ikke gått inn i detaljene her, men det kan for eksempel være at fotoboksene langs grensene har tatt flere utlendinger, sier Guttormsen.

- Når det gjelder forskjellene mellom utviklingen, er det jo greit å vite at sikkerhetskravene på vanlige fotobokser er strengere enn for gjennomsnittsmålinger. På S-ATK trenger en blant annet ikke forholde seg til akselavstanden fordi en har to bilder av samme kjøretøy, påpeker han.

Stadig flere blir kontrollerte

Politiets statistikk viser også at fotoboksene i år har vært langt mer aktive enn i fjor. På gjennomsnittsmålinger er det i løpet av årets ni første måneder allerede kontrollert to millioner flere biler enn i hele 2012. Samtidig ligger det an til at omtrent like mange kommer til å miste førerkortet som i fjor.

Med litt lavere overtredelsesprosent betyr det at boksene på ni måneder har samlet inn like mange bøtekroer som i løpet av hele fjoråret.

På vanlige fotobokser er det også betydelig mange flere som kontrolleres. Om aktiviteten holdes oppe fram til jul, er det 20 prosent flere som vil bli kontrollert av en vanlig fotoboks i år.

2013 ser derimot ut til å kunne bli det første året hvor tradisjonelle fotobokser vil sørge for under 200 millioner kroner i statskassa.