Dyr dømt for drap
I Middelalderen måtte dyrerikets verstinger svare for sine handlinger i retten.
Anklagerens finger peker dirrende på den tiltalte.
– Du står anklaget for en avskyelig og unaturlig forbrytelse. Hva har du å si til ditt forsvar?
– På vegne av min klient kan jeg forsikre at det hele skjedde helt ufrivillig, kremter forsvareren. Den tiltalte selv bare glor med et tomt blikk og vipper litt med hodet, men sier ingenting.
Ikke så rart. Den tiltalte er en hane.
Året er 1474, stedet er Basel i Sveits. Forbrytelsen er at hanen har lagt et egg.
Og som alle visste på denne tiden: En hane som la egg, sto i ledskap med Satan. Det var allment kjent at haner en gang i blant la plommeløse egg som inneholdt en basilisk, en dødelig slange med vinger.
Dommen måtte bli hard. Den djevelbesatte hanen ble dømt til døden.
Straffen ble straks iverksatt. For byfolket var det hele nesten like stas som en real kjetterbrenning. En stor folkemengde møtte opp for å se hanen på bålet.
Stolt, men forvirret møtte han sin skjebne. Også egget havnet på bålet.
Rotter i retten
Denne rettssaken i Basel er langt fra enestående. Gjennom hele Middelalderen var det vanlig å bringe dyr for domstolene. Og det hele skulle foregå i formelle vendinger. Dyr som var anklaget for forbrytelser fikk stort sett samme behandling som kjeltringer på to bein, med fengselsopphold i påvente av rettssaken. Ofte delte de celle.
Dyrene fikk også forsvarere, mange av disse tok oppgaven svært alvorlig.
Det sies at middelalderjuristen Bartholomé Chassaneux startet karrieren (han endte opp som justisminister i Provence) med å forsvare rottene i Autun i 1522.
Rottene var anklaget for å ha ødelagt hveteåkerne, men unnlot å møte opp i retten.
– Ulydighet, mente retten og forberedte streng straff.
– Men mine klienter lever på forskjellige steder i området. Selvsagt kan de ikke møte opp etter én enkelt innkalling, sa Chassaneux. En ny innkalling ble derfor lest opp i alle landsbyene i området.
Men igjen glimret rottene med sitt fravær.
– De har en lang og vanskelig reise, alle kattene gjør den svært farlig, argumenterte Chassaneux.
In absentia ble rottene likevel dømt til å forlate området innen seks dager.
Drapsgriser
Det var grovt sett to typer rettssaker. Skadedyr, som rottene i Autun, hørte inn under de geistliges ansvarsområde.
Ingen dyr gikk fri, går det fram av bevarte skriftlige kilder. Muldvarper, mus, slanger, fugler, snegler, meitemark, gresshopper, biller, fluer og insekter, alle ble de anklaget.
I 1451 ble en gruppe plagsomme igler forvist fra Lausanne, i 1713 ble en fryktet gjeng termitter forvist fra et fransiskaner-kloster i Brasil.
De verdslige rettssakene var som regel alvorligere.
De involverte dyrene hadde ofte tatt livet av mennesker. Ei ku som i vanvare hadde satt seg på ei gårdskone eller en okse som i sinne hadde angrepet en bonde.
Mest beryktet var grisen. En versting som til stadighet drepte eller vansiret småbarn. Mange griser ble brakt for retten og henrettet.
En annen godt dokumentert rettssak fant sted i Savigny i Frankrike i 1457. Der sto ei purke og hennes seks grisunger anklaget for å ha tatt livet av en fem år gammel gutt, på «overlagt og skjendig vis», som det het i tiltalen.
Moren ble raskt kjent skyldig og hengt etter bakbeina. Men forsvareren gjorde en god jobb for ungene. De var riktignok sett på åstedet, med blod på kroppene, men ble likevel benådet – på grunn av sin unge alder og fordi moren tydelig hadde gått foran som et dårlig eksempel.
I 1662 ble en viss mr. Potter dømt til døden for utukt i New Haven i USA. Det samme ble hans sju elskerinner: Ei ku, tre søyer, to purker og ei kvige.
Puritaneren Cotton Mather fulgte rettssaken og skrev hendelsene ned.
– Mannens kone hadde ti år tidligere sett ham nedlate seg med en tispe, men overtalte henne til å holde det hemmelig. Men loven innhentet ham til slutt. Han ble ledet til galgen sammen med de seks dyrene.
Kilde: «The Criminal Prosecution and Capital Punishment of Animals» av Edward P. Evans
Denne saken ble første gang publisert 04/01 2011.