Dunkel og seig dystopi

Metropia - Sverige/Norge/Danmark 2009. Regi: Tarik Saleh. Med (stemmer): Vincent Gallo, Juliette Lewis, Udo Kier, Alexander Skarsgård, Stellan Skarsgård, Sofia Helin, Shanti Roney, Fares Fares

Aldersgrense: 11 år

Det er strengt tatt ikke så mange grunner til å ønske velkommen til Europa anno 2024, skal vi tro denne svenske animasjonsfilmen.

Her er årstidene skiftet ut med grå tåke, mens økonomien har rent ut i sanden med de siste dråpene olje. Likevel råder en nært sagt totalitær kapitalisme, hvor majoriteten av den desillusjonerte befolkningen arbeider for gigantiske konserner med komplett kontroll på kontinentet.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Med andre ord presenterer filmskaper Tarek Saleh en dyster framtidsvisjon ikke ulik mange andre dystopier på film. Riktignok i en svært særegen form. «Metropia» er helanimert, men karakterene er basert på overdimensjonerte fotografier av virkelige ansikter (som ikke tilhører de internasjonale skuespillerne som står for stemmene, med unntak av Alexander Skarsgård).

Resultatet er en uttrykksfull og samtidig surrealistisk estetikk, som nesten oppleves som tredimensjonal.

Det eneste som kan minne om framskritt i dette framtidige Europa (og en genuint original idé i manuskriptet) er at alle T-banenettene er lenket sammen, trolig som et resultat av manglende drivstoff til flytrafikk. Men det spørs vel om ikke dette også har en bakside.

Vår hovedperson er den smått forvirrede Roger fra Farstad, en slags Josef K fra «Prosessen» eller kanskje mer «Winston Smith» fra «1984», som arbeider for selskapet som realiserte tunnelbanerevolusjonen. Men Roger aner ugler under asfalten og insisterer på å sykle til jobb.

Delvis styrt av en mystisk stemme i hodet sitt begynner han å forfølge en vakker blondine han kjenner igjen fra reklamene for en shampoo som motvirker flass.

Filmen vil være best tjent med at jeg unnlater å nevne hvilken rolle dette hårproduktet kommer til å ha for handlingen. Både fordi det vil være å røpe litt vel mye, og fordi dette vendepunktet rett og slett blir for dumt.

Men der innholdet ikke føles særlig forfriskende, benytter «Metropia» seg altså av en original og effektfull animasjonsteknikk, som både skaper nærhet til karakterene og avstand til universet. Slik sett er denne rimelig uspennende sci fi-thrilleren en slags dunkel fest for øyet. Mens hjernen ikke har så alt for mye å feire.

Plottet kombinerer et alt for seigt tempo med litt for mange pussige vendinger, hvor bifigurer mer eller mindre ut av det grå jevnlig presenterer nye problemer, eller løsninger på problemer som relativt nylig er introdusert. Karakterene er så fremmedgjorte at de ikke virker spesielt engasjert i sin egen skjebne, noe som ikke akkurat skaper sitrende spenning hos tilskueren. Ekstra underlig er det å observere hvordan slemmingens vakter blir stående tafatt og nøle i klimakset, slik at helten får tid til å flykte.

Man kan også undres på hvorfor den svenske hovedpersonen snakker amerikansk. Svaret er nok at dette er en produksjon med internasjonale ambisjoner, som trenger navn som Vincent Gallo, Juliette Lewis, Udo Kier samt svenskene Alexander og Stellan Skarsgård på plakaten.

Det er i sum mer enn nok å utsette på denne filmens innhold, som er selvhøytidelig, seigt og lite engasjerende. Men dens form er et klart og dunkelt lyspunkt. Dermed kan «Metropia» kun anbefales ekstremtilhengere av animasjonsfilm og dystopisk science fiction, og helst de som helhjertet elsker begge deler.

SE VIDEO AV METROPIA