- Du må vaske rommet ditt selv, og sørge for vedlikehold
Da Einar Hagalid (78) fikk konas husleiekontrakt fra kommunen, rev han den i stykker.
(Finnmarken): Da Einar Hagalid (78) fikk konas husleiekontrakt fra kommunen, rev han den i stykker.
– Det er uverdig. Når du er så syk at du ikke kan ta vare på deg selv, bør du ikke få en sånn kontrakt, sier en oppgitt Einar Hagalid hjemme i stua i Bonakas.
Der har han hele sitt liv bodd med sin kone Olga (80), til inntil to år siden. Da ble Olga, som har diagnosen Alzheimers, flyttet til Polmak sykehjem. 1. april skal hun og de andre beboerne på sykehjemmet i Polmak flyttes til omsorgssenteret i Tana bru, hvor Olga har fått plass på demensavdelinga.
I forrige uke fikk Einar husleiekontrakten fra Tana kommune. Den var alt annet enn tilpasset personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv.
Fra pasient til leieboer
I kontrakten kreves det blant annet at leietakerne selv skal sørge for vedlikehold, holde rommet reint og at boligen skal behandles med forsiktighet.
– I dag er Olga pasient på sykehjemsplass, men fra 1. april blir hun leietaker hos kommunen. At kommunen kommer med disse kravene til slike brukergrupper er uforståelig, sier Einar, som har en gruppe på pårørende til andre pasienter i Polmak i ryggen.
I kontrakten forbeholder kommunen seg også retten til en måneds gjensidig oppsigelsesfrist.
Torsdag i forrige uke var pårørende invitert til rådhuset i Tana bru for å få hjelp til å se på kontraktene, søke bostøtte og andre ting som må ordnes før flyttingen.
– Jeg var godt i gang med å skrive under på en rekke papirer da jeg skrev under på husleiekontrakten. Så kom jeg på at jeg måtte jo lese over hva som sto der. Da jeg leste nedover arkene kunne jeg ikke annet enn å rive kontrakten i stykker og nekte på å gå med på dette, sier Einar.
I gode og onde dager
På Einars venstre hånd sitter ennå gifteringen i gull, slik den har gjort siden Olga fra Nordmøre og han fra Rogaland ga hverandre sitt ja i juni 1962. Året etter kom de til Tana, egentlig bare for tre måneder, hvor de ble værende som gårddrivere og ildsjeler i nærmiljøet.
Eldreomsorg har lenge vært noe som har opptatt Einar, som alltid har ment at kommunens omsorgstilbud burde ligge i Tana bru, og ikke i Austertana og Polmak. Flyttingen til Tana bru mener han er helt på sin plass, selv om han ikke er like fornøyd med måten det gjøres på.
Siden våren 2012 har han hver mandag, onsdag og fredag, og noen søndager, besøkt sin kjære i Polmak. Da sitter han og holder henne i handa, forteller om hva som har hendt siden sist og gir henne mat.
Oppfordrer til ikke å godta
Etter å ha sagt klart ifra til kommunen, ble Einar og de andre pårørende i Polmak framlagt en annen kontrakt sist mandag. Der er blant annet punktene om leietakers plikter strøket.
Punktet om en måneds gjensidig oppsigelsesfrist ble stående.
– Jeg gikk med på å skrive under kontrakten da, men det var ikke med lett hjerte, sier 78-åringen.
Les flere saker hos Finnmarken her
Han oppfordrer andre pårørende som i disse dager får husleiekontrakter til sine kjære som skal flytte inn på det nye omsorgssenteret om å ikke skrive under uten videre.
– Riv den i filler! Ikke godta dette, sier Einar bestemt.
Sprik mellom vedtak
På kontrakten han selv har skrevet under på, står det øverst på første side en klar presisering om at den typen kontrakt kun gjelder for innflyttere som kommer fra institusjonene i Polmak og Austertana og som skal inn på demensavdelinga i Tana bru.
Trolig vil den første standardkontrakten framlegges andre brukere.
– Dette må være laget av byråkrater som ikke forstår at dette er bygd for de sykeste av de syke. De tenker på kommunens fortjeneste foran brukernes behov og medisinske tilstand, sier Einar.
Han peker på at det er et stort sprik mellom kommunens eget vedtak på hvor mye hjelp pasientene trenger for å klare hverdagen, og hva kontrakten krever av dem.
– Det er ikke harmoni mellom vedtakene fra kommunen og det dokumentet de selv har lagt fram. Det skaper frustrasjon hos både pårørende og pasienter, sier Einar.