Drømmende krimdrama

Eventyrland - Norge, 2013. Regi: Arild Østin Ommundsen. Med: Silje Salomonsen, Tomas Alf Larsen, Fredrik S. Hana, Ole Romsdal, m. fl.

Aldersgrense 15 år

Regissør Arild Østin Ommundsen opplevde stor suksess med sin debutfilm «Mongoland» fra 2001 og fulgte opp med filmene «Monster Torsdag», «Rottenetter og «Knerten i knipe». En fast samarbeidspartner for Ommundsen har vært Silje Salomonsen og med sitt nyeste verk har han endelig gitt Salomonsen sin første hovedrolle.

Hun spiller Jenny som har sonet ferdig en dom i fengsel og har store planer for livet på utsiden. Drømmen om et lykkelig hjem med sin unge datter blir truet fra flere kanter, da hennes kriminelle fortid innhenter henne og Jenny må kjempe en desperat kamp for å få det livet hun så intenst ønsker.

«Eventyrland» er en unik film av flere grunner enn at det er Salomonsens første hovedrolle. Aller mest er den bemerkelsesverdig på grunn av måten den har blitt til. Filmet over halvannet år med en minimal produksjon har alle de involverte hatt unormalt mye tid til å finpusse alle detaljer, både når det kommer til skuespillernes jobb og de tekniske sidene av filmen. Resultatet er meget imponerende med tanke på at filmen har ikke fått så mye som en krone i offentlig støtte. Mye av dialogen i «Eventyrland» er improvisert av skuespillerne og det skaper en løs tone som fungerer svært godt i scenene som skal være akkurat det, nemlig løse og hyggelige.

Derimot fungerer ikke dette grepet like godt i de scenene som skal skape spenning. I disse sekvensene skinner det dessverre for godt i gjennom at filmen ikke helt vet hva den vil være og balansen mellom sjangere blir ustødig. Et klarere valg av sjanger hadde altså gjort «Eventyrland» godt og den blir bare ikke nervepirrende nok.

Men det er positive ting ved filmen og. Silje Salomonsen gjør en flott prestasjon som den uskyldige, men sterke Jenny som nekter å la seg knekke under det enormet presset hun blir utsatt for. Scenene mellom henne og datteren er hjerteskjærende varme, med en nærmest drømmeaktig visuell snert.

Ikke alle skuespillerne er like heldige som Salomonsen og birollene er ofte anonyme og mangler egenkarakter.

Filmmusikken som er lagd av Thomas Dybdahl, skaper en passende stemning i mange av scenene, men den blir påtrengende og voldsom i andre.

Volden i «Eventyrland» er realistisk og brutal. Den er på ingen måter gjort estetisk appellerende og får fram den ønskede følelsen i oss som bivånere. Spesielt en scene som involverer en jernstand er kvalmende kald og umenneskelig.

Mot slutten av filmen når det virkelig blir intenst for Jenny, blir løsningene i plottet for enkle. En karakters plutselige skifte i personlig etikk og moral, er fryktelig beleilig og blir altfor billig. Disse lette løsningene og ubalansen i tone, drar «Eventyrland» ned fra en solid femmer til en firer på terningen. Men det er uten tvil en sjelden tilvekst i den norske filmfloraen, ikke minst på grunn av en meget solid hovedrolle og hvordan den har blitt til.