Drepte seks med ett skudd

Traff selvmordsbomber på 850 meters hold.

SKARPSKYTTER: En skarpskytter i Coldstream Guards,  et regiment i den britiske hæren og en del av Gardedivisjonen. Det er hærens eldste regiment i uavbrutt aktiv tjeneste og ble grunnlagt allerede i 1650.
Publisert

SIDE3/NTB (Oslo/Kabul): En 20 år gammel skarpskytter i det britiske regimentet Coldstream Guards drepte seks talibankrigere med én kule da han traff utløseren på et bombebelte, skriver avisen The Independent

Coldstream Guards er det eldste regimentet i den britiske hæren, og er også en del av Gardedivisjonen.

Hendelsen skjedde i Kakaran sør i Afghanistan i desember 2013, men informasjon om hendelsen dukker først opp nå. 

Eksploderte

Ifølge oberstløytnant Richard Slack kom britiske og afghanske soldater til en trefning med en gruppe på 15-20 talibankrigere. 

- Fyren hadde på seg en vest. Han ble oppdaget av en skarpskytter idet han beveget seg langs tregrensa og opp av en grøft. Mannen hadde på seg et sjal. Da det skled opp, så skarpskytteren at han hadde et maskingevær, sier Slack. 

Oberstløytnanten forteller videre at da talibankrigeren stilte seg i skuddposisjon, avfyrte skarpskytteren et skudd.

- Fyren eksploderte. Det ble en pause på radioen før skarpskyteren sa "Jeg tror jeg nettopp skjøt en selvmordsbomber. De andre ble drept i eksplosjonen", forklarer Slack.

Det ble funnet enda et bombebelte med 20 kg eksplosiver i området, og det antas at skarpskytteren kan ha avverget et større angrep.

Snikskytteren tok også livet av en maskingeværskytter på 1340 meters hold, skriver avisen. Ifølge The Telegraph brukte soldaten et skarpskyttergevær av typen Accuracy International L115A3, hærens kraftigste av sitt slag. 

Varianter av riflen er i bruk av mange militære styrker verden over, inkludert de norske spesialstyrkene Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen.

KRAFTIG VÅPEN: En britisk soldat (i midten) holder en L115A3 med lyddemper.

Vesten har oppnådd lite i Afghanistan

Vestlige land har brukt tusenvis av milliarder på å krige i Afghanistan, men innen utgangen av året er det slutt. Enorme beløp er også brukt på bistand, men resultatene har i stor grad uteblitt. Vesten og Afghanistan har fått svært lite igjen for pengene.

Landet er fortsatt blant verdens fattigste land. Annenhver innbygger har ikke tilgang på rent vann, og hver tredje går sulten til sengs. Dette er flere enn for fem år siden, konstaterer norske diplomater, som viser til en fersk levekårsundersøkelse.

– På områder som matsikkerhet, trygghet og fattigdomsreduksjon, viser resultatene stagnasjon og på noen områder til og med tilbakegang, påpeker de i et notat hjem til UD.

– Over hele linjen gjelder det at jenter og kvinner kommer dårligst ut, konstaterer de videre.

Fakta om Afghanistan-krigen

  • Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet høsten 2001, da vestlige styrker med USA i spissen hjalp en allianse av krigsherrer og opprørsgrupper til makten i Kabul.
  • Store vestlige styrker rykket deretter inn i landet, som på det meste har vært okkupert av over 150.000 utenlandske soldater.
  • Den NATO-ledede ISAF-styrken har bestått av soldater fra 50 land, blant dem Norge.
  • NATO avsluttet sine kampoperasjonene ved nyttår og overlot da ansvaret for sikkerheten til afghanske styrker.
  • Krigen har kostet over 3.000 utenlandske soldater livet, ti av dem norske.
  • Minst 20.000 sivile afghanere anslås å være drept i krigen, nærmere 3.000 bare i 2013.
  • USA og NATO planlegger å beholde noen soldater i landet for å drive opplæring og veiledning av afghanske styrker.
  • Hvor mange er ennå ikke fastsatt, da landets avtroppende president Hamid Karzai har nektet å undertegne en avtale.

Kilde: NTB

Heroin-monopol

Den eneste industrien som fungerer i landet, er narkotikaproduksjonen. Opiumsdyrkingen, som nærmest ble utradert under Taliban, skjøt i været etter at vestlige styrker med USA i spissen invaderte landet i 2001. I dag har Afghanistan nærmest monopol på heroinproduksjon i verden.

Utdanning er en nøkkelfaktor i all statsbygging, og vestlige land som Norge har sprøytet enorme beløp inn i skole og utdanning.

– Til tross for framgangen i denne sektoren de siste ti årene, har Afghanistan fremdeles en utdanningssektor som er blant de dårligste i verden, konstaterer de norske diplomatene.

Høy pris

Center for Strategic & International Studies (CSIS) anslår at USA alene har brukt over 4.000 milliarder kroner på krigen i Afghanistan.

Norges militære bidrag har kostet godt over 10 milliarder kroner, mens det er gitt rundt 8 milliarder kroner i bistand, blant annet øremerket «godt styresett».

Dagens styresett er langt fra godt, og bistanden har i stor grad vært bortkastet, mener Thomas Ruttig i den norskstøttede tankesmia Afghanistan Analysts Network.

– Mesteparten av bistanden har enten vært bortkastet eller har vært brukt på en lite effektiv måte, og demokratiseringen stanset tidlig opp, konkluderer han.

Elendig sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen er elendig. Tallene viser at fjoråret var det verste siden 2001.

Faryab-provinsen, der norske styrker hadde ansvaret for sikkerheten fram til høsten 2012, regnes i dag som en av de farligste i Afghanistan.

Også i hovedstaden Kabul, der norske spesialstyrker i flere år har forsøkt å etablere sikkerhet, sprenges det nærmest ukentlig bomber. Taliban har slått til mot ambassader, restauranter og hoteller, senest i forrige uke da de gjennomførte et nytt angrep mot Serena Hotel, med minst ni drepte som resultat.

Volden vil øke

Forsvarets etterretningstjeneste tegner et dystert bilde av sikkerhetssituasjonen, som de har fulgt tett siden norske soldater rykket inn.

– Sikkerhetssituasjonen er alvorlig, lokale konflikter forventes å øke og landet vil være kjennetegnet av vedvarende vold og uro, heter det i E-tjenestens siste trusselvurdering.

Taliban opererer nå over hele landet, og afghanske sikkerhetsstyrker er ikke rustet for å ta opp kampen.

– Afghanske sikkerhetsstyrker ... vil de kommende årene fortsatt ha begrenset evne til å ivareta sikkerheten, slår E-tjenesten fast.

Lørdagens presidentvalg vil verken føre til mer demokrati eller bedre sikkerhet.

– Afghanistan vil trolig få en president med tilstrekkelig tradisjonell støtte i regionene, men med begrenset demokratisk legitimitet. Valgresultatet vil trolig representere en videreføring av dagens regime, konkluderer E-tjenesten.