Drept med staten som bøddel

Se for deg at du blir hentet fra cella en morgen av to fengselsbetjenter. Du har ikke sovet. Kroppen føles nummen og nervene ligger som tynne tråder utenpå huden.

Fengselsbetjentene fører deg inn i et rom og spenner deg fast til det som mest minner om en tannlegestol. Deretter vasker de armen din i alkohol og kobler deg til en hjertemonitor. Mens du ligger der drar en av dem fra en gardin. På andre siden av vinduet sitter moren din og faren din, og broren din og søstera di. Der er også familien til en person som retten mener du tok livet av for åtte år siden. Du hører presten snakke, men du får ikke med deg noe som helst fordi du er så redd som du aldri før har vært, og fordi det eneste du klarer å tenke på er den telefonen som snart bør ringe. Den som kan kansellere det hele. Så får du en nål inn i armen, med en slange som kobler deg til en maskin. Du blir bedt om å si noen siste ord, men du klarer ikke å uttrykke deg.

Håpet

Den første væsken du kjenner skyte inn i blodårene dine er Tiopental — et legemiddel som brukes ved kortvarige narkoser. Det er meningen at du skal bli bevisstløs, men det er ikke sikkert det skjer. Telefonen kan fortsatt ringe.

Den andre væsken er Pankuroniumbromid, som er et muskelavslappende legemiddel ment å lamme deg ytterligere. Men det er ikke sikkert det skjer. Og telefonen kan fortsatt ringe.

Den tredje væsken er Kaliumklorid. Det er giften. Den gjør at hjertet ditt stopper og du dør av infarkt. Telefonen ringte aldri, og du er nettopp blitt henrettet av staten.

Offisielt sett sitter over 30 000 mennesker i ulike fengsler verden over og venter på å dø. Statistisk sett vil i overkant av 2000 dem bli henrettet i året som kommer. Det er riktignok kun regnet ut ifra de offisielle tallene fra de siste ti årene. En antar at Kina — verdens største statlige bøddel — kun oppgir en liten andel av alle henrettelsene de foretar seg, og da gjerne for å vise verden at de har nulltoleranse for korrupsjon, narkotikahandel og terror.

Mer eller mindre alle land og kulturer har på ett tidspunkt opp gjennom historien praktisert dødsstraff, men i dag har omtrent en tredjedel av verdens nasjoner avskaffet denne praksisen. 35 land har dødsstraff i lovverket, men ikke i praksis, ni land har dødsstraff i krigstid og 95 land har avskaffet dødsstraffen uansett omstendigheter. Norge befinner seg i siste kategori, men helt frem til 1979 hadde vi det her til lands også, dog riktignok kun i krigstid. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved straffeloven av 1902.

De fire værste

Fortsatt er det da altså 58 land som praktiserer sivil dødsstraff, og ifølge Amnesty International utførte 25 av dem til sammen 2390 henrettelser i 2008 (igjen gitt at Kinas opplysninger er riktige), og ytterligere 8864 personer ble dømt til døden i 52 av dem.

«Den ultimate fornektelsen av menneskerettigheter» kaller Amnesty International dødsstraff, og de fire landene som fornekter mest er Kina, Iran, Saudi-Arabia og USA. Til sammen står de for rundt regnet 90 prosent av verdens henrettelser.

For å starte med det «snilleste» (for øvrig en betegnelse sjelden brukt om USA), var det i de amerikanske stater 37 henrettelser i 2008 — hvilket er det laveste antallet siden 1994. Just nu sitter 3305 personer på dødscelle i statene, og de venter enten på giftsprøyta, gasskammeret, den elektriske stol, galgen eller arkebusering, altså å bli skutt. Frem til 2005 var det helt ok å dømme mindreårige til døden i visse stater, men i dag er grensa satt til 18 år. Spionasje, terrorisme og visse overtredelser av Genèvekonvensjonen som forårsaker død og dop-trafficking er alle forbrytelser som kan lede til døden, men per i dag er det kun én person på death row som ikke har drept noen. Han sitter der for kidnapping.

USA er også et av de landene der feilaktige henrettelser som følge av justismord er vel dokumentert. Det skyldes antageligvis en større åpenhet rundt slikt i USA enn i mange andre land. Ray Krone var den hundrede personen i USA som ble frikjent etter først å ha blitt dømt til døden for mord. Det viste seg at verken fingeravtrykk, skostørrelse eller bitemerker på liket matchet. Han ble frikjent i 2002, og i dag er det alt i alt 139 personer i USA som først ble dømt til døden og deretter satt fri. En kan bare tenke seg til hvor mange uskyldige som ble dømt før DNA-analysen ble tatt i bruk.

Uansett er det ikke alle som har vært like heldige. Cameron Todd Willingham ble henrettet i Texas i 2004 for mordbrann i 1991, men i en rapport fra 2009, skrevet av en gjenopptagelseskommisjon, hevdes det at ingenting tyder på at brannen ble påsatt, og at hovedvitnesbyrdet var mer preget av forhåndsdømming enn vitenskapelige bevis.

For nesten 100 år siden ble Thomas Griffin og Meeks Griffin henrettet for mordet på en krigsveteran fra den amerikanske «sørstatshæren» (Confederate Army). I oktober 2009 ble de endelig frikjent, og årsaken til at de ble henrettet hevdes i dag å være på grunn av deres afrikanske bakgrunn.

Steining og arkebusering

SAUDI-ARABIA, med sine 102 offisielle henrettelser i 2008, er blant de få landene i verden som fortsatt praktiserer halshugging. De kan også foreta seg steining og arkebusering, dog blir sistnevnte sjelden tatt i bruk. Mord, voldtekt, utukt, blasfemi, sodomi, oppfordring til lovbrudd, prostitusjon, idolisering (av falske guder) og hekseri er blant forbrytelsene som kvalifiserer til dødsstraff.

Iran, med sine minst 346 henrettelser i 2008, er det landet i verden som henretter flest mindreårige, og det til tross for at de har signert FNs konvensjon om barns rettigheter. Rundt regnet 120 personer som alle begikk sin forbrytelse før de fylte 18 sitter på dødscelle, og Mahmoud Asgari (16) og Ayaz Marhoni (18) ble i 2005 internasjonale symboler i kampen mot dødsstraff av mindreårige da de ble hengt på et torg i Mashhad.

I 2004 ble den 16 år gamle skolejenta Atefah Sahaaleh hengt bare en uke etter at hun ble dømt til døden for utroskap og utukt. Mannen som dømte henne, Haji Rezai, var selv den som la løkka rundt halsen på Sahaaleh med ordene «Dette får du for ikke å adlyde». Rezai ble senere arrestert, mistenkt for å ha voldtatt og torturert jenta.

Som om det skulle være noen trøst, erklærte Iran i 2008 at de skulle henrette ungdomsforbrytere først etter at de har blitt 18, og da kun i drapssaker der det er umulig å komme opp med en rimelig kompensasjon til offerets familie.

Homoseksualitet og apostasi, altså frafall fra troen, er grunner nok til å bli henrettet i Iran, og metodene er henging, skyting og steining.

Verstingen Kina henretter over en lav sko. 1718 gjennomførte dødsstraffer står det i papirene fra 2008, men Amnesty International mener det er grunn til å tro at tallet er langt høyere. Ifølge Stavanger Aftenblad kom en «høytstående politiker» fra Kina til å si at det kunne dreie seg om over 10 000 henrettelser i året.

68 veier til dødsstraff

Kina er kanskje det landet i verden som kjører hardest på den «forebyggende» linja når det kommer til straff. Du skal vite at ulike former for kriminalitet ikke tolereres, og det blir du minnet på nesten daglig gjennom disse henrettelsene. Selv om landet befolkningsmessig er enormt, er antall offisielle henrettelser (0,07 per 100 000 innbyggere) større enn for eksempel USA med sine 0,02. Iran topper for øvrig den statistikken med 0,25 henrettelser per 100 000 innbyggere. De fleste innbyggerne i Kina ser ut til å støtte dødsstraff, og flere hevder dødsstraffen bare anses som en forlengelse av den gamle kinesiske tankegangen om «øye for øye, tann for tann». Her er giftsprøyter og rifleskudd den vanligste metoden, og det kan du få dersom du bryter en av de i alt 68 ulike forbrytelser som kvalifiserer til dødsstraff, deriblant økonomisk svindel, pandadrap og smugling av ulike religiøse og kulturelle gjenstander.

For å sette det i perspektiv: Dersom Norge fortsatt hadde praktisert dødsstraff, ville blant andre Per Kristian Liland, Sveinung Rødseth og Fritz Moen dinglet fra galgen. Alle tre ble dømt for drap, men senere frikjent. Sistnevnte riktignok etter sin død. Bibelhistorisk (dette er skrevet av en ateist, men det er jo snart jul) burde dog tanken på at vi korsfestet Jesus egentlig være et argument godt nok imot.

Henrettelsesmetoder

Her følger en liste over noen av de mest kreativt smertefulle henrettelsesmetodene brukt opp gjennom tidene:

* Å koke folk til døde ble brukt i middelalderens Europa, særlig i England og Skottland, samt i Kina og Japan. I Usbekistan er det også angivelig blitt brukt i nyere tid under Islom Karimovs regime.

* Å bli kastet til rovdyrene har vært brukt i flere ulike samfunn.

* Over hele Europa brant de folk på bålet i middelalderen.

* Knusing til døde var populært i Sør- og Sørøst-Asia, men også de gamle romerne benyttet seg av denne metoden.

* Å få innvollene dratt ut av kroppen var en populær måte å straffe sjørøvere på i England, men var også brukt i Japan.

* Å flå folk levende har vært umåtelig populært i overraskende mange kulturer.

* Kvelning ved bruk av ymse apparater er blitt brukt overalt.

* Å tvangsfôre den dødsdømte med melk og honning for å fremkalle diaré som insekter tiltrekkes av og som igjen vil spise på deg, og legge egg i deg, var en smertefull, ydmykende og langvarig prosess som de gamle perserne benyttet seg av.

* Sakte partering som henrettelsesmetode ble brukt i gamle Kina.

* I Norge benyttet vi oss av radbrekking der vedkommende fikk beina knust under et hjul.

* Ifølge enkelte historikere ble henrettelsesmetoden «Blodørn» brukt i vikingtiden. Angivelig ble den dømtes rygg skåret opp, og ribbeina skåret over og brettet ut slik at de lignet fuglevinger.

Kilder: «Ondskap» av Torgrim Sørnes, Wikipedia, www.capitalpunishmentuk.org, Amnesty International