Drepende uromantisk

Killers
USA 2010
Regi: Robert Luketic
Med: Katherine Heigl, Ashton Kutcher, Tom Selleck, Catherine O'Hara, Katheryn Winnick, Rob Riggle
Aldersgrense: 15 år

(SIDE2): Jen (Katherine Heigl) er nettopp dumpet av typen, fordi han syntes hun var for streit og kjedelig. Derfor har hun endt opp på ferie i Nice med sine foreldre, som for å sette to streker under eksens anklager. Her treffer hun den veltrente drømmemannen Spencer (Ashton Kutchner). Han unnlater riktignok å fortelle om sin stilling som agent med lisens til å drepe, men velger diskret å forlate jobben til fordel for et mindre dødelig liv med sin nye flamme.

Så spoler vi tre år framover, til de to er vel etablerte i trygg forstadsharmoni. Helt til fortiden hans ikke akkurat overraskende banker på rekkehusdøra, i form av en hel haug med væpnede leiemordere.

Resymeet burde gi leseren assosiasjoner til de slagkraftige True Lies og Mr. & Mrs. Smith, uten at Killers overlever sammenligningen. Dette er åpenbart ment å være en romantisk actionkomedie, men handlingen er for heseblesende til at romantikken rekker å blomstre, og actionscenene for stusselige til at spenningen begynner å sitre. Mens vitsene aldri når lenger enn til grensen av det morsomme. Riktignok har Kathrine Heigl unektelig et komisk talent, og lyser med dette opp en ellers grå filmopplevelse. Ashton Kutcher har på sin side kanskje ikke fullt så mye av akkurat denne egenskapen, men besitter en viss karisma – samt en fysikk mange pikeøyne vil like å hvile på.

Kjemien mellom de to kan imidlertid ikke måle seg med den han hadde med Cameron Diaz i What Happens in Vegas.

Og når vi først snakker om kjønn, hadde Killers kledd å være mindre stereotyp i så måte. Hvorfor kunne ikke han være streit og kjedelig, mens hun skjulte en karriere som drapskvinne? Vel, kanskje fordi det ville gitt assosiasjoner til den mislykkede (og for øvrig nokså kvinnefiendtlige) Wanted med James McAvoy og Angelina Jolie.

Det mest skuffende ved denne filmen er at den med noen rimelig enkle grep kunne blitt meget severdig. I kontrasten mellom agentenes hemmelige liv og den søvnige forstadsidyllen, ligger noen komiske muligheter som aldri virkelig utnyttes. Og med ganske små justeringer kunne Jens foreldre (Tom Selleck og Catherine O'Hara) ha blitt noen riktig fornøyelige bikarakterer. Isteden framstår de som nokså løse skisser.

Det store problemet er at regissør Robert Luketic haster av gårde med et nesten imponerende fravær av presisjon og eleganse, slik at ethvert potensial likvideres raskt og effektivt. Helt fram til filmens siste overraskende vending, som er like forutsigbar som den er umulig å tro på.

Killers er en blanding av action, komedie og romantikk hvor det virker som alle de tre elementene er ute etter å drepe hverandre – og lykkes med det.

Mer film: Les alle ukens filmanmeldelser