Drepende ungdom
Priisbelønt film om en ung jentes kamp for å overleve blant afrikanske opprørere.
Rebell - Canada, 2012. Regi: Kim Nguyen. Med: Rachel Mwanza, Alain Bastien, Serge Kanyinda, Ralph Prosper, m. fl.
Aldersgrense 15 år
Tolv år gamle Komona (Rachel Mwanza) bor i en fattig afrikansk landsby sammen med sin mor og far. En dag hun hjelper moren med de daglige gjøremål, oppdager hun at landsbyen blir angrepet av brutale opprørere som er på jakt etter våpen, forsyninger og ungdommer de kan kidnappe til hæren sin. Hun får et gevær i hendene og beskjed om å drepe foreldrene sine, hvis ikke, blir de torturert til døde. Dette er den første av flere forferdelige opplevelser vi får se den lille jenta gjennomgå sammen med sin nye famile, opprørerhæren som går under navnet Grand Tigre Royale. Hun får fort en sentral rolle blant opprørerne, siden hun har en nesten magisk evne til å forutse når de er i fare for å møte fiender, men hun har større drømmer og vil vekk fra sitt harde liv. Sammen med albinoen Magicien (Serge Kanyinda) legger hun planer, men ondskapen er aldri langt unna.
«Rebell» vant flere priser i løpet av 2012 og tok nærmest rent bord i den kanadiske versjonen av Oscar, blant annet for beste film, beste regissør og beste birolle. Hovedrolleinnehaver Rachel Mwanza ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle og vant Sølvbjørnen i Berlin i samme kategori.
Filmen vil veldig mye, både som et dokument over hva afrikanske barnesoldater må oppleve og som studie av en meget spesiell karakter i form av Komona. Den bruker mye tid på å vise hvor kaldblodige opprørerne er og hvor langt de er villige til å gå, både mot sine fiender og i egne rekker. Rent filmatisk har «Rebell» en form som blander en dokumentarisk form og mer typisk filmhåndverk. Den er ikke like visuellt sterk hele veien igjennom, men har flere scener som er vakre å se på.
Overraskende nok bruker ikke regissør Kim Nguyen mye tid på de visuelle grusomhetene. Han vil ikke sjokkere, kun for sjokkfaktorens skyld, noe som er forfriskende med tanke på filmens tema og historien den vil fortelle. Men det er selvfølgelig scener som er svært ubehagelige og som utvilsomt vil sette spor i publikum.
Filmen har et stort hjerte for sine hovedroller og man merker hvor mye godt den ønsker for dem. Uheldigvis er «Rebell» like retningsløs og til tider kjedelig, som den behandler historien med varsom hånd. Vendingene i historien kommer brått og uventet, bare for å aldri nå full uttelling. Den bygger opp en rekke tråder, men altfor mange av dem forblir uløste og spesielt slutten føles konstruert og lettløst. En strengere hånd i manusprosessen kunne forhindret mye av dette og man sitter igjen med flere spørsmål enn svar.
Ros skal Rachel Mwanza ha for sin prestasjon. Hun viser at det kan bo en stor skuespiller i henne og det er absolutt en spennende framtid i vente for henne, skulle hun få fortsette i yrket. Like mye synes jeg at Serge Kanyinda gjør en god jobb som hennes følgesvenn og sammen bærer de filmen på sine unge skuldre.
Filmen gjør altså mye bra med en, i utgangspunktet, sterk historie og har flere imponerende skuespillerprestasjoner. Dessverre vet ikke «Rebell» selv helt hva den vil og man sitter igjen med følelsen av at mye av rosen den har høstet, er på grunn av dårlig samvittighet og uvilje til å se filmens konkrete kvaliteter som film.
Denne saken ble første gang publisert 25/04 2013.