- Drekk og pul kan dåkker

Bestefar setter unge småbarnsforeldre på plass i «Snøballkrigen».

Publisert

(SIDE2): Kjetil Sund og Mariann Johnsen hadde kjent hverandre nesten hele livet da de fikk barn sammen.

Problemet er bare at de bare er 17 år gamle, og fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine.

- Først vil jeg si det å bli pappa kom som et sjokk, for det var ikke planlagt. Det var litt slitsom i hodet. Det tok litt tid før det sank inn, og det gikk mer innpå meg psykisk enn fysisk, sier Kjetil Sund til Side2.

- Kan ikke rase rundt
Kjetil er en av flere Vardøværinger vi møter i NRKs nye dokumentarserie «Snøballkrigen». I serien får man et innblikk av hvordan det er å bo i den nordlige kommunen, som er preget av arbeidsledighet, fraflytting og en ungdomsgenerasjon som ofte blir foreldre i ung alder.

- Leve livet før man popper unger

- Jeg synes det er ganske bra for meg nå. Spesielt nå når barnet begynner å bli eldre, og man kan kommunisere med ungen. Det er godt å kunne ha litt ansvar, forklarer Kjetil.

Han innrømmer at det å bli pappa i ung alder gjorde at han måtte bli fort voksen.

- Man gjør ikke alt idiotskapen som man gjorde før, og man tenker litt mer på konsekvensene. Man kan ikke gjøre hva man vil når man vil. Når enkelte kompiser drar ut på byen, må jeg ofte sitte hjemme. Man kan ikke rase rundt når man er foreldre, sier han.

- Godt å ha de der
Heldigvis for Kjetil har hans foreldre, Paul-Vidar og Annbjørg Sund, engasjert seg massivt i barnebarnet sitt Kevin, og han kan blant annet takk de for at han i dag har fullført all skolegangen han hadde planlagt.

- De har vært kjempestor hjelp. De skjønner at det å få ung alder er tøft, og at man fortsatt har lyst til å oppleve ungdomstiden. De er der og stiller opp, og det er godt å ha de der. Når dokumentarserien ble spilt inn gikk jeg fortsatt skolen. Men jeg har fullført alle skolene jeg har gått på, og ikke droppet ut. Ett år flyttet jeg til og med bort, og siden jeg har delt foreldreomsorg så har de hjulpet til når jeg var borte, og gjort mye med ungen. De har gjort det slik at jeg ikke har droppet ut av skolen, forteller Kjetil.

- Vanskelig å prioritere som ung
Men til tross for den iherdige innsatsen i arbeidet med å oppdra sønnens førstefødte er det tydelig at, spesielt, bestefar er noe oppgitt over sønnens tiltaksløshet.

For mens Kjetil går på fest er det ofte Paul-Vidar og Annbjørg som tar seg av Kevin de dagene smårollingen bor hos pappa. Og til tross for at Paul-Vidar tydelig trives i rollen som superbestefar skulle han heller sett at sønnen tok seg til noe mer nyttig istedenfor å fly ut til sent på natt.

- Drekk og pul kan dokker, men reparere skuter det er bare elendighet, sier Paul-Vidar i dokumentarens andre episode.

Kjetil innrømmer at til tross for at foreldrene har stilt opp for han, har de også forventet at sønnen skulle leve opp til situasjonen han selv satt seg i.

- Det er vanskelig og tenke på at man må på prioritere enkelte ting foran andre når man er ung. De (foreldrene red.anm.) har vært flinke til å pushe på og fått meg til å gjøre det jeg burde gjøre istedenfor det jeg har lyst til å gjøre, sier han.

Drømmer om å reise bort
Kjetil vil ikke avsløre så mye hvordan det går med han og Kevins mamma, Mariann Johnsen, men sier at de prater sammen og gjør det de kan for å gjøre det best for barnet. I serien får vi fremover seg hvordan samarbeidet går, og Kjetil har også tips til ungdommer i samme situasjon som han selv.

- Ikke prøv og legg ansvaret over på besteforeldrene. Du tjener på det senere. Spesielt når de er veldig små så skjer det mye man ikke vil gå glipp av. Om man vil få meg seg det første skrittet og de første ordene må man være der, hvis ikke går man glipp av det, advarer Kjetil.

Etter at han ble pappa som 17-åring opplever Kjetil at det har blitt mange unge småbarnsforeldre i Vardø.

- Det er ikke noe galt å få barn ung i alder så lenge man klarer å ta vare på ungen, og fortsatt klare å gjøre noe med livet, sier Kjetil, men innrømmer at han selv har gått glipp av en del siden han tidlig måtte ta seg av et lite barn.

- Jeg og en kompis satt akkurat her og drømte om det å reise bort, finne en jobb sørpå eller utenlands. Men det kan jeg jo ikke gjøre. Jeg var heldig som fikk lov å bo borte de ene året når jeg studerte, men det er noe jeg skulle ønske jeg kunne gjort hele tiden, forklarer han.

- Supert miljø
Til tross for dette synes han det har vært ideelt å vokse opp på et sted som Vardø, og vil gjerne se sønnen sin få den samme opplevelsen som han selv.

- Jeg kunne ikke tenke meg en bedre plass å vokse opp. Det er et supert miljø for både unge og voksne. Det er et lite samfunn der alle, kjenner alle. Det er ikke lange biten å gå for nærmest kompis, og vi har i bunn og grunn det vi trenger, sier han, men innrømmer at på grunn av vanskelighetene med å få arbeid blir han kanskje tvunget til å forlate øya.

Festival
Det er Fridtjof Kjæreng som har laget den ærlige dokumentarserien om innbyggerne i Vardø. Felles for alle som profileres i serien er at de deltar i den årlige Snøballfestivalen, som er den eneste i Norge av sitt slag.

Ideen er hentet fra Japan hvor snøballkrig, eller Yukigassen som de kaller det, er en kampsport. Nå håper festivalens president, Anita Remme, at inspirasjon fra det fjerne landet i østen skal være med å redde øya slik at Kjetil og alle andre Vardøværinger som vil bli kan fortsette å bo på øya.

«Snøballkrigen» sendes på NRK1 hver tirsdag kl. 21:30.