Drap, voldtekt og barn utenfor ekteskap

(SIDE2): Var du en av dem som vokste opp med Disneys klassiske filmeventyr så bør du tenke deg om to ganger før du leser videre. Trodde du prinsessene levde lykkelig alle sine dager? Og at eventyrene faktisk har en god slutt?

Vel, Disneys versjon av «Askepott», «Den lille havfruen» og «Snehvit og de syv dvergene» er ikke helt i tråd med hvordan eventyrene faktisk ble skrevet. Brødrene Grimms og Hans Christian Andersens mange eventyr er langt mer brutale enn de koselig og varme Hollywood-variantene. Men de som virkelig er rå var de italienske og franske folkeeventyrsamlerne Grimm har basert noen av sine eventyr på. Og de er igjen langt mer skumle og skrekkelige enn Disney-adapsjonene.

Det amerikanske nettavisen Huffington Post har laget en fryktelig oversikt som vil ødelegge de koselige tegnefilmer.

Ikke les videre hvis du ikke ønsker å knuse barndommens glade illusjoner:

«Askepott»:
Vi starter med en de skikkelig gode, gamle klassikerne. Askepott får i Brødrene Grimms versjon langt hardere medfart enn i Disneys eventyr.

Du husker den helt avgjørende detaljen med glasskoen, ikke sant? Vel, de slemme stesøstrene strekker seg langt i sin ondskapsfulle behandling av stakkars Askepott og gjør alt for at hun ikke skal få prinsen. En av søstrene kutter regelrett av seg tærne og en av hælene på foten sin for å få glasskoen til å passe. Prinsen får beskjed av to duer om skoen har blod på seg, forstår at det er noe muffens og at den virkelig eieren av skoen er Askepott. Da innser stesøstrene at Askepott fått gifte seg med selveste prinsen, og innynder seg for å få komme i bryllupet. Slutten er derimot blodig og brutal - de to søstrene får øyene hakket ut av duene...

I originalversjonen har heller ikke Askepott en god fe, men planter et tre ved morens grav og det er treet som gir henne klærne til de tre ballene hun er med. Historien minner mer om «Tre nøtter til Askepott», som vi nordmenn er godt kjent med fra julaften. Hun blir hjulpet av dyr, men mest av fugler. Og prinsen er litt småsleip i Grimms versjon, han lager en liten felle for at Askepott skal sette fast skoen og må løpe fra den.

«Den lille havfruen»
Danske Hans Christian Andersens eventyr fra hvaet er visstnok svært fritt gjengitt i Disneys versjon. Havfruen ser prinsen på et skip langt borte, og redder ham deretter fra å drukne, noe som fører til at hun forelsker seg i ham. Men prinsen ser aldri hvem som er redningskvinnen. Havfruen besøker sjøheksa som stjeler tungen hennes, og dermed stemmen hennes, i bytte mot bein.

Premissene i historien er de samme; havfruen kan bare forbli menneske hvis hun får et kyss i ekte kjærlighet, prinsen forelsker seg og gifter seg med henne. I filmen er straffen for å ikke få til dette at Ariel bare blir en havfrue igjen, i H.C. Andersens eventyr er straffen langt verre. Hun dør hvis hun ikke finner ekte kjærlighet. Selv om prinsen er hovedmotivasjonen for å bli menneske, så er også havfruen begeistret for tanken på at hvis man blir menneske så får man udødelig sjel. Det har ikke havfruer. En annen ting som er utelatt i filmen er at straffen for å få bein er langt mer enn at hun må lære seg å gå - for hvert skritt hun tar føles det som om hun går barbeint på glasskår.

En annen tvist i originalversjonen er at prinsen ender opp med å gifte seg med en annen kvinne enn den han trodde reddet ham. Havfruen kan jo ikke snakke og dermed får hun ikke fortalt ham sannheten. Hun blir deretter fortalt at om hun dreper prinsen så kan hun bare hoppe i havet igjen, og bli havfrue igjen uten at hun dør.

Men det skjer ikke. Fortvilet og med knust hjerte hopper hun i havet, og smuldrer opp til skum.

En nitrist slutt der i gården...

«To gode venner»:
Tegnefilmen med Tod og Copper er basert på en novelle fra 1967 skrevet av Daniel P. Mannix. Boken er svært forskjellig fra filmen, og langt råere. I filmen handler det om en liten hundevalp og en liten rev som blir bestevenner - det er ikke helt det originale versjonen byr på.

I boken vokser reven Tod opp hos en hundeeier- og jegerfamilie på en gård, men han blir etter hvert sluppet ut i det fri igjen. Reven kommer tilbake fra tid til annen for å hilse på, og gjøre revestreker. Men en dag blir en av hundene lei revens påfunn, og sliter seg løs og jager reven, men blir til slutt selv truffet av et tog og dør. Familiens overhode (og jeger) blir knust, og vil hevne seg på reven. Han blir helt besatt av tanken på å ta reven, men klarer det aldri. Han dreper riktignok revens barn og venner, men aldri reven han sverget blodhevn over.

Reven Tod dør etter en stund, men rett og slett av utmattelse fra å bli jaget.

Hunden Copper er gammel i boken, og blir til slutt skutt på grunn av alderdom. Jepp, det er en ganske annerledes versjon.

«Pinocchio»
Disneys ikoniske klassiker er hentet fra Carlo Collodis historie fra 1883.

I filmen er den lille tregutten en liten luring, men det går langt hardere for seg i boken. Han rømmer hjemmefra så fort han kan gå, blir funnet av politiet som arresterer Geppetto med beskyldninger om mishandling av den lille gutten. Pinocchio kommer hjem igjen, og dreper en snakkende gresshoppe (synd for Timmy) etter at han advarer ham om ulydighet. Geppetto blir sluppet fri, og insisterer på at Pinocchio begynner på skolen, men han selger isteden skolebøkene sine for billetter til dukketeateret som er i byen. Her møter han en rev og en katt som stjeler pengene hans og forsøker å henge ham (!).

Men det ender godt til slutt. Pinocchio redder Geppetto fra en rasende pigghå (altså omgjort til den store hvalen i filmen), og blir til slutt omvandlet til en ekte gutt.

Tegnefilmen har riktignok noen av de dystre og mørkere delene fra boken, som at gutter blir forvandlet til esler og solgt til onde sirkuseiere.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Tornerose»
Den søte Disney-versjonen er milevis unna den originale historien ført i pennen av Giambattista Basile. Den italienske eventyrforfatteren og poeten skrev også de første historiene til Rapunzel og Askepott, og ble hyllet av brødrene Grimm for sine verk. De to tyske brødrene adapterte flere av hans historier.

I det originale eventyret er det en konge som går forbi Torneroses slott, og banker på døra. Da han ikke får noe svar, klatrer han opp en stige og inn et vindu hvor prinsessen ligger bevisstløs. Det er her historien utvikler seg i en brutal retning. Tornerose våkner ikke av kongen på rommet hennes, så han voldtar henne! Han forsvinner, og hun våkner først når hun føder tvillingene hans. Kongen kommer tilbake, og selv om han har voldtatt henne, så forelsker de seg hodestups i hverandre. Men det finnes selvsagt et hinder for kjærligheten, ikke nok med at kongen er voldtektsmann, han er i tillegg gift. Kongens kone blir ikke udelt imponert over sin ektemanns oppførsel, og bestemmer seg for å drepe tvillingene. Hun forsøker å forgifte dem, og vil steke dem og deretter servere dem til kongen. I tillegg forsøker hun å brenne Tornerose på bålet.

Men kona klarer ingen av delene, og kongen og Tornerose lever lykkelig alle sine dager.

Versjonen det antas Disney har gått for er en «snillere» variant skrevet av franske Charles Perrault som førte i pennen en hel rekke folkeeventyr. Han var, sammen med Giambattista Basile, en av eventyrpionerene på midten av 1600-tallet. Blant de mest kjente av Perraults verker er «Rødhette og ulven», «Pus i støvler», «Askepott» og «Tornerose». Disse ble senere skrevet om av brødrene Jacob og Wilhelm Grimm, og ble deretter til flere av filmene Disney har laget de siste tiårene.

«Rapunzel»
Historien om prinsessen med det vanvittig lange håret fanget i et tårn ble aller først skrevet av folkeeventyrer Giambattista Basile. Brødrene Grimm omgjorde senere hans eventyr til den Disney har basert sin film på.

I Grimm-versjonen blir Rapunzel gravid med prinsen før de rømmer, men en ond trollkvinne finner ut av det. Hun klipper av Rapunzels hår og haster henne ut i villmarken. Når prinsen kommer for å lete etter sin elskede lurer trollkvinnen ham med det avkuttede håret og sier at han aldri får se Rapunzel igjen. I fortvilelse kaster han seg ut av vinduet, blir blindet av glasskårene i fallet, og går deretter hvileløst (og blind) rundt i skogen. Rapunzel føder tvillinger (jepp, tvillinger går igjen i eventyrene), og prinsen finner etter hvert veien tilbake til henne når han hører stemmen hennes. Gledestårene hans gjør at han får synet igjen og de to lever lykkelige alle sine dager.

Så denne ender faktisk ganske lykkelig til slutt.

«Skjønnheten og Udyret»
Denne er faktisk nesten helt opp mot originalen foruten noen smådetaljer om at Belles far en gang var veldig rik, men så ble tynget av masse gjeld. Men en stor detalj er utelatt i den søte Disney-versjonen.

I den aller første historien om Skjønnheten og Udyret, skrevet av Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve, har Belle to slemme søstre. Et klassisk eventyrelement altså. Udyret tillater at Belle reiser hjem på besøk, så lenge hun ikke blir mer enn en uke av gangen. Søstrene hennes blir riktignok ekstremt sjalu når de hører om Belles luksusliv og prøver å overtale henne til å bli oss dem lenger enn en i uke. De håper at Udyret vil straffe Belle og spise henne når hun kommer hjem igjen. Jepp, en brutal detalj der altså.

«Løvenes konge»
Den koselige tegnefilmen er faktisk løst basert på ingen ringere enn Shakespeares «Hamlet». Det hadde man neppe forventet. Men når en tenker på historien handler den om en sjalu bror som vil drepe kongen, sønnen finner ut av det og vil hevne sin far. I «Hamlet» heter de distraherende elementene Rosencrantz og Guildenstern, i tegnefilmen Timon og Pumba.

I filmen klarer sønnen til slutt å drepe den sjalu onkelen sin, og lever lykkelig siden. I Shakespeares versjon dør selvsasgt samtlige - utenom nettopp den sjalu broren.

«Snehvit og de syv dvergene»
Tegnefilmen fra 1937 er basert på brødrene Grimms versjon av det tyske folkeeventyret om Snehvit, og er kjent for å være verdens første helaftens tegnefilm.

Les også: Her er virkelighetens Snehvit

I brødrene Grimms eventyr ber den onde dronningen og stemoren en jeger om å ta Snehvit inn i skogen og drepe henne (så langt lik som Disneys versjon). Men i Grimms historie ønsker stemoren at jegeren skal ta med seg Snehvits hjerte og lever tilbake som bevis for at hun er død. Men jegeren klarer ikke gjennomføre drapet, og tar heller med hjertet og leveren til et villsvin (i filmen er det et hjortehjerte han bruker som bevis). Her får historien en litt ekkel og kannibalsk vri - dronningen spiser hjertet og leveren i den tro at det Snehvit sine kroppsdeler.

I boken forsøker dronningen å drepe Snehvit tre ganger. På det tredje forsøket får hun sin stedatter til å spise et forgiftet eple (som i filmen), og Snehvit besvimer og kan ikke gjenopplives. Hun plasseres i en glasskiste, og en prins kommer for å ta henne med seg. Snehvit møter også dvergene i boken, og de hjelper prinsen med å fjerne henne fra kisten. Hun blir båret inn i prinsens vogn, og den humpete turen på landeveien fører til at det forgiftede eplet løsner fra halsen hennes.

Hun og prinsen forelsker seg, gifter seg og de inviterer like godt den onde dronningen til bryllupet. Men det er med en bismak, dronningen må som straff for å ha forsøkt å drepe sin stedatter, gå med brennende hete jernsko og danse til hun dør... «Dance till you drop» kan stamme fra dette eventyret, selv om det bare er ren gjetning.