- Drap er ofte tilfeldig

– Ofte handler det bare om tilfeldigheter, sier Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved politihøgskolen.

Fjoråret hadde kun 26 drapssaker, noe som slår all nyere statistikk. Riktignok hadde en av drapssakene fire ofre, men selv med 29 drap ligger 2010 nederst på tabellen. Bare to andre år, 2005 og 1994, klarte å ligge like lavt.

– I januar 2010 hadde vi ekstremt høye drapstall og det så det så ut til å bygge opp til en drapsbølge. I stedet endte året opp som et av de fredeligste vi har hatt, sier Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved politihøgskolen.

Det har vært en stødig nedgang. De siste fire årene hadde et gjennomsnitt på 31 mord i året. På 90-tallet var gjennomsnittet nærmere 40.

Få drap uansett

– I motsetning til de fleste andre land har vi ikke hundrevis av drap i året. Det er nærmest ikke mulig å se bredere tendenser, sier Bjørnebekk.

Bjørnebekk sier at vi har en tradisjon for få mord og lite vold. Drapene her til lands er spredt tilfeldig utover året, men fra tid til tid samler det seg opp så klumper. Ofte er dette også tilfeldig, mener Bjørnebekk.

Hun understreker derimot at av og til handler det om individer som har latt seg inspirere når de leser om andre drap. De ville mest sannsynlig ha begått drapene uansett, men de kan bli inspirert til å gjøre det fortere.

Stopper mordere før de blir skapt

– Det hele handler om å forebygge. Når vi ser et barn i en risiko sone, går vi inn og hjelper, sier Bjørnebekk.

Bjørnebekk mener at hvis det er en ting som har hjulpet å fjerne vold fra samfunnet, så er det ordninger som plukker opp og hjelper barn i vanskelige situasjoner. Enten det er vold eller ustabilitet i hjemmet, eller problemer av annen sort.

– Det ser kanskje ikke slik ut, men dette systemet fungerer. De fleste barn får hjelp og trenger ikke å møte problemene alene, sier Bjørnebekk.

Hun understreker også at akuttmedisinen har blitt bedre, noe hun mener har ført til at flere som tidligere ville dødd, nå blir reddet.

Skjulte drap

– Vi kan ikke forvente at vi vet om alle drapene i Norge. Det finnes skjulte drap, og vi har ingen idé om hvor høye disse tallene er, sier Leif Petter Olaussen, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

I likhet med Bjørnebekk synes han ikke at nedgangen er spesielt stor eller oppsiktsvekkende. Han peker også ut at bl.a. overdoser kan skjule flere mord.

– Jeg sier ikke at Norge har flere skjulte mord i året, vi har ingen statistikk på dette. Jeg sier at det er en mulighet, sier Olaussen.

Olaussen understreker flere ganger hvor viktig det er å ikke ta tallene som den fulle og hele sannheten.

– Nedgangen er kanskje ikke så stor som tallene viser, sier Olaussen.