Dramatiske handlinger

Drapet (Drabet) – Danmark 2005. Regi: Per Fly. Med: Jesper Christensen, Beate Bille, Pernilla August og Charlotte Fich.

Aldersgrense: 15 år.

Med «Drapet» har regissør Per Fly endelig fått på plass sin trilogi om klassesamfunnet i Danmark. Gjennom de to foregående filmene «Benken» og «Arven» følger vi mer en overordnet ide, enn noen gjennomgående historie eller faste rollefigurer.

Et eneste element som følger de tre filmene er skuespiller Jesper Christensen. I «Benken» og «Drapet» spiller han hovedrollen, mens han «bare» har en mindre rolle som advokat i «Arven».

Denne siste gangen følger vi Christensen i all hovedsak som den 52 år gamle radikaleren Carsten og hans ganske så monumentale midtlivskrise. En vakker kvinne greier nok en gang å få en stødig mann til å vakle.

I trilogiens siste film er det middelklassen som står for tur. Carsten er lærer på videregående og koser seg med en tidligere elev i det idylliske sommerhuset sitt. Her går praten livlig om all verdens urettferdighet.

Carsten tror lenge det skal bli med praten og sexen, men den unge damen vil ha handling. Dermed gjør hun og to kamerater hærverk i lokalene hos en dansk våpenprodusent. Når de blir tatt på fersken, skjer det fatale. En politimann blir påkjørt og drept når de prøver å stikke av fra stedet.

Etter beste evne prøver Carsten å ta vare på sin unge elskerinne når hun blir innhentet av lovens lange arm. Det blir en gripende smørje, midt mellom skyld og kjærlighet. For Carsten blir engasjementet en eneste lang nedtur.

Rent patetisk og svært gjenkjennelig blir det når han prøver å få tilbake kona som han dumpet til fordel for den flammende og dødelig engasjerte damen Pil.

All disse svulmende følelsene til tross, Per Fly greier å lage et realistisk miljø også denne gangen. Det blir ikke like intenst som i «Arven», men karakterene virker ekte. Et håndholdt kamera greier ofte å holde litt avstand til skuespillerne. Dermed blir ikke all energien drept av teatralske fakter og gestikulasjoner.

Ellers er «Drapet» mer en kjærlighetsfilm enn en politisk thriller. Rettsprosessen og etterforskningen føles ikke grundig nok gjennomarbeidet til å engasjere seeren nevneverdig. Da er heller konfliktene Carsten har med elsker og familie mer konkrete. Ikke så originale i sin fremstilling, men godt fortalt.

Denne dramatiske historien drar ellers nytt av mange moralske dilemmaer. Skyldspørsmålet er allerede nevnt, men også samfunnsaktuelle temaer dukker opp.

I en scene intervjues Carsten av mediene. Her setter den politiske idealisten drapet på politimannen inn i en større sammenheng, med henvisninger til Danmarks deltakelse i krigen i Irak. Her setter Per Fly søkelys på mer enn bare middelkassen.