Drama queen numero uno
Savner du fremdeles Gåte?

Gunnhild Sundli
Bylarm
Gamla
Det har i noen år nå vært mer eller mindre aktiv Facebook-kampanje, grining og tenners gnissel, for å få et knippe trøndere tilbake på musikkscenen. Forgjeves, men like fullt iherdig. Da Trondheims-bandet Gåte la inn årene i 2005, skapte det i deler av det musikkelskende Norge nemlig et lite opprør. Det ble nærmest krevd en gjenforening, uten at noen av de involverte (les: Sundli-søsknene) ga etter.
Nå får muligens enkelte fred i sjelen og mer til.
Torsdag kveld sto lillesøster Gunnhild alene på scenen, for første gang, under Bylarm. I hovedsak foran bransjefolk og en hurv mediefolk. Det er ikke mange artister unt å møte et så mektig kobbel fotografer og journalister i det de skal presentere debutlåtene sine på Bylarm. Frøkna selv insisterte på at hun og gutta bak henne hadde gledet seg udelt til kveldens konsert. Utvilsomt glede, men nerver må det ha vært.
Så hvorfor ikke starte med et smell?
Se bilder fra Bylarm torsdag kveld:
4930
Det startet dyrisk og gåsehudgivende. Svevende og nesten skremmende treffende på knappenålshodet rent vokalmessig. En variant dama burde fortsette med å gjøre, det er på det mest voldsomme hun er på sitt beste. For når Gunnhild setter alt inn, hører man knapt bandet bak eller egne tanker. Det pompøse er fantastisk deilig, da kommer ståpelsen.
Det er mye som minner om Gåte hos Gunnhild - folketoneelementene er til stede også hos solo-Gunnhild, men de er langt mer polerte enn før. Dama ha siden Gåte jobbet med teater, noe som har gjort sitt - på godt og vondt.
Vokalmessig er Sundli trolig noe av det beste man kan høre på en konsertscene om dagen, og som kan påvirke langt utover egen sjanger. Det ble torsdag kveld dog til tider noe teatralsk og iscenesatt - låtmessig: Som sagt fungerer det best når det overdrevne er mest fremtredende. For når dama drar med seg bandet i de mest pompøse låtene, så er det fantastisk. Deilig. Gysninger.
Og Gunnhild: Alle de fremmøtte fikk meg seg at du koste deg sjukt på slutten, ved å endelig være tilbake å scenen.
Du burde bli der en god stund til.