Dora Thorhallsdottir: – Deretter så jeg han aldri igjen
Har du en «the one that got away» i livet? Han som fremdeles sitter fast i hjertet ditt?

Det finnes knapt en vondere følelse enn kjærlighetssorg. Du vil ha en som ikke vil ha deg. På en måte står du der med hjertet ditt på et sølvfat, villig til å satse hver celle i kroppen din på den utvalgte, men han eller hun er ikke interessert i det. Au! Det er ikke rart det er blitt laget så mange sanger, filmer, bøker, dikt, ja i det hele tatt alle kunstformer, om denne svært spesifikke hjertesmerten.
Og som om ikke kjærlighetssorg er vondt nok i seg selv, så finnes det tre faktorer som kan gjøre smerten enda verre, og som også gjør at det tar enda lenger tid enn «vanlig» kjærlighetssorg. Kanskje det er en av disse grunnene som gjør at «den ene» fremdeles har så stor plass hos deg, selv om det kanskje er lenge siden bruddet, og du egentlig har kommet deg videre?
1: Bruddet skjedde HELT uventet
En kjærlighetssorg blir enda tyngre hvis du trenger å bearbeide sorgen, men også et sjokk som kommer på toppen av det. Da tar det mye lengre tid, enn hvis du er mentalt forberedt på at forholdet kanskje går mot slutten. Dersom det er mye krangling, lite fysisk kontakt eller en avstand som merkes godt og har vart en stund, har du gjerne en stemme inni deg som stadig forteller at dette kan nok ikke fortsette mye lenger. Et brudd da kan være svært vondt, men du slipper overraskelsen.
Derimot, for de som tror at alt er bra, forholdet oppleves godt og stabilt, det er ingenting som tyder på at partneren din er på vei ut, ja, da blir en uventet avslutning ekstremt tøft. Du blir stående igjen som et spørsmålstegn. «Men når sluttet du å elske meg? Og hvordan skjønte jeg ikke det? Burde jeg ha sett noen hint?»
Det vonde med brudd som skjer så brått, er at det ofte blir vanskelig for den som er blitt forlatt, å stole 100% på en ny partner. Svært ofte går det seg til i et nytt, stabilt forhold, men er du blitt skikkelig såra ved et plutselig brudd, så ligger frykten der og ulmer i lang tid. Du blir redd for at det skal skje igjen.
For all del, det kan gå veldig bra med fremtidige forhold, men i starten blir du jo et brent barn, som er redd noen kan såre deg sånn igjen. Derfor er det ganske dårlig gjort å avslutte en kjæreste-relasjon med en som overhodet ikke er forberedt på det.
Les også: Dora Thorhallsdottir: Tillat deg selv å være deg. Slutt å jage etter andres anerkjennelse
2: Det kom aldri en forklaring
Hvis jeg skal være personlig her, så var min vondeste og mest langvarige kjærlighetssorg med en jeg ikke var så veldig lenge sammen med. Én ting var at bruddet kom svært overraskende, men det som gjorde det så vanskelig i etterkant, var at jeg aldri fikk en forklaring på hva som skjedde. Det var en diffus og ullen avslutning.
Jeg skjønte faktisk ikke at det var ordentlig slutt før han satte seg i bilen etter at vi hadde gått en tur, ønsket meg et godt liv og så kjørte av gårde. Deretter så jeg han aldri igjen. Og der stod jeg som ung kvinne i 20-åra og skjønte overhodet ingenting. «Hva skjedde nå? Var det slutt? Hvorfor?»
Problemet var at det aldri ble en ordentlig avslutning. Så om du har et brudd i fortida (eller nylig) som det var vanskelig å komme over, kan det være at du satt igjen med tusen spørsmål du aldri fikk svar på. Du kan sammenligne det litt med begravelser. Grunnen til at vi har begravelser, er for å avrunde. Sette punktum, ta farvel og markere at nå er ikke denne personen blant oss lenger.
Et brudd som ikke er ordentlig snakka om, eller forklart, kan sammenlignes med å miste noen, men at det ikke blir noen avslutning. Bare spørsmål som henger i lufta. Og for å si det sånn: Jeg lurer fremdeles på hva som skjedde, selv om det er over 30 år siden! Så en slik slå-opp-metode setter spor ...
Les også: Dora Thorhallsdottir: Visste du at de seks første årene av ditt liv er de viktigste?
3: Når det er en annen i bildet
Jeg tror alle forstår umiddelbart at det å bli forlatt til fordel for en annen, er intet annet enn knusende for den som står igjen. For ikke nok med at du er blitt forlatt; den du elsker, vil heller ha en annen. Au, au, au, det er så ekstremt sårende og vondt!
I tillegg fører slike brudd dessverre også med seg noe skikkelig tøft: Selvfølelsen får seg en ordentlig knekk. Plutselig kan en som egentlig står ganske støtt i seg selv, miste fotfestet fullstendig. Miste troen på seg og sin verdi. Fordi: Kjæresten min ville heller ha en annen, så det betyr at jeg er mindre attraktiv/interessant/morsom/bra.
Det er så vondt å se kvinner og menn som blir forlatt på grunn av en annen, miste troa på seg selv. Heldigvis er det ikke noe som varer livet ut, for all del, men det setter dype spor. «Kan jeg noensinne stole på noen igjen? Kan noen elske meg, og bare meg?»
«Opplever jeg dette igjen, ja da dør jeg», tenker en del, og dermed kan de, bevisst eller ubevisst, stenge alle potensielle kjærester ute. Holde alle på litt avstand, så de ikke slipper til og kan knuse hjertet igjen. Det kan ta lang tid å hele etter et sånt svik. Konsekvensene er store for den som er blitt bedratt eller forlatt til fordel for en annen.
Les også: (+) – Jeg ville bli oppdaget for jeg orket ikke mer dobbeltliv
Gradvis slipper du deg fri
Det er ikke et spesielt rettferdig opplegg, dette kjærlighetslivet! Den som sårer, og den som går, kan gi den som står igjen, dype sår. Men som de sier: Sjansen for å bli såret er prisen du betaler for kjærlighet. Det er ingen garantier.
Det jeg derimot vet, som er helt sikkert, er at tida leger alle sår. Faktisk. Det gjør litt mindre vondt, og du lærer deg å gradvis akseptere bruddet, uansett årsak. Så ta tida til hjelp, snakk om det når tanker og følelser dukker opp. For når vi setter ord på hvordan vi har det, får vi det opp og ut.
Et annet tips er å skrive et brev til eksen – et brev som du IKKE sender. Der du er helt ærlig om hva du tenker og føler rundt måten han/hun avsluttet forholdet på. Så leser du brevet for en du har tillit til, for deretter gjerne å brenne det (det er mye symbolikk i å brenne opp ordene!). Og gradvis slipper du deg fri til å kunne elske igjen.
Ikke gi opp, kjære deg! Gjorde en eks det slutt på en kjip måte, ja, så fortjener ikke han/hun at du går rundt og sørger i laaang tid. Gi slipp på håpet og drømmen, sørg skikkelig, og så er du klar for (kjærlighets-) livet igjen! Det er fullt mulig, selv om det ikke føles sånn når du er midt i det.
Masse lykke til alle som har hjertesmerte! Det er jo så vondt, men varer heldigvis ikke evig!