Djevel i forkledning
Grøsser som tar djevelutdrivelse på både skremmende og skjemmende alvor.
The Rite - USA 2010. Regi: Mikael Håfström. Med: Colin ODonoghue, Anthony Hopkins, Alice Braga, Ciarán Hinds, Rutger Hauer
Aldersgrense: 15 år
Djevelutdriving er i vinden i Hollywood for tiden. I hvert fall så vi det nettopp i den tøysete middelalderactionfilmen «Season of the Witch». Noe mer seriøs behandling får temaet heldigvis i denne grøsseren, som åpenbart har hentet inspirasjon fra William Friedkins klassiske «Eksorsisten».
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Typisk nok for filmer som omhandler eksorsisme skal vi få møte en hovedperson som sliter med troen. I «The Rite» heter han Michael Kovak, og spilles av den mørke kjekkasen Colin ODonoghue. For å slippe å overta familiens dystre begravelsesbyrå, utdanner han seg til å bli katolsk prest. Fire år senere sliter han stadig med den åndelige motivasjonen, men takker ja til å reise til Roma for å ta noen studiepoeng i eksorsisme. Her utplasseres han hos pater Lucas Trevant (Anthony Hopkins), som synes å drive ut djevler og demoner på daglig basis. Og snart skal vår skeptiske venn få erfare at det finnes mer mellom himmel og jord enn vitenskapen er villig til å innrømme, mens herr Hopkins skal få spille ut den urovekkende dualiteten han perfeksjonerte i rollen som Hannibal Lecter.
Det framgår muligens ikke av mitt noe flåsete resymé, men til tross for sitt overnaturlige tema er «The Rite» en rimelig nøktern og (i hvert fall til en viss grad) realistisk grøsser.
Filmen er basert på en dokumentarroman av Matt Baglio, og mange vil nok mene at det mest skremmende ved «The Rite» er at den kan oppfattes som en slags propaganda for katolsk djevelutdriving.
På den annen side er det overnaturlige rett og slett et nødvendig premiss for mange grøssere, deriblant kanoniske verker som «The Omen», «Rosemarys Baby» og den nevnte «Eksorsisten». «The Rite» følger i samme tradisjon, selv om den ikke kan måle seg med noen av dem. Og selv om man nok kan hevde at den drar det litt vel langt når slutteksten forteller oss at filmen er basert på eksisterende eksorsisters virke.
Dens åpenbare gjeld til tidligere grøsserklassikere gjør videre at «The Rite» ikke er noen spesielt original film. Men den svenske regissøren Mikael Håfström («1408») unngår like fullt sjangerens mest åpenbare klisjeer.
Han har inkludert noen forfriskende og menneskeliggjørende detaljer, slik som at Trevant avbrytes av mobiltelefonen sin under den første utdrivelsen Michael bevitner. Etter endt seanse spør eksorsisten om Michael hadde forventet roterende hoder og ertesuppe, med referanse til William Friedkins stadig nevnte film. Slike øyeblikk skulle «The Rite» gjerne hatt flere av.
Ikke minst fordi de er med på å unnskylde de plottmessige svakhetene. For eksempel føles det tvunget at ferskingen Michael må utføre en eksorsisme alene, liksom fordi de profesjonelle ikke er tilgjengelige i helgen. Men egentlig fordi Hollywood-dramaturgien krever det.
Flere tråder blir dessuten hengende løst i lufta, og det hele leder opp til et skuffende lunkent klimaks.
Mer sympatisk (og mindre hollywoodsk) er det at den sentrale kvinnelige karakteren, journalisten Angeline (Alice Braga), forblir ukysset filmen igjennom.
Til tross for sine ujevnheter er «The Rite» en rimelig vellaget grøsser om et interessant tema, som den tar på både kledelig og skjemmende alvor.