- Disse røde feltene utgjør en islamsk stat

Den brutale terrorgruppen Den islamske staten (IS) har tatt kontroll over en rekke store områder i både Irak og Syria. IS har på bestialsk vis likvidert sine fiender som har stått i veien for målet om å opprette en islamsk stat. Gruppen har også gjort krav på store områder i Irak og Syria.

- Denne gruppen opprettet i 2006 det de kalte Den islamske staten i Irak. Da hadde de mindre kontroll enn nå. Nå har de fått større territoriell kontroll, og propagandamessig er det viktig for dem å fremstille seg som en stat, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Truls Hallberg Tønnessen, til Side3/Nettavisen.

- Ut ifra propagandaen deres ser det ut til at de har to mål. Det ene er å ha voldsmonopol i disse områdene de kontrollerer – hvor de slår brutalt ned på alle som ikke anerkjenner deres autoritet. Og det andre målet er statsbyggingsvirksomhet hvor de tar kontroll over store deler av korn- og oljeproduksjonen, sier Tønnessen, som er ekspert på jihadist-bevegelser i Irak og Syria.

- Er det en islamsk stat?
Organisasjonen IS har operert under en rekke ulike navn gjennom årene. Fram til slutten av juni gikk de under navnet ISIL (Den islamske staten Irak og Levanten). Levanten er et historisk, geografisk begrep som innebefatter dagens Syria, Libanon, Jordan, Israel, Gazastripen og Vestbredden.

Den 29. juni fjernet gruppen Irak og Levanten fra navnet, og omdøpte seg til Den islamske staten (IS). Med dette erklærte de territoriene som er under deres kontroll, som et nytt kalifat (islamsk stat). I tillegg utnevnte de sin leder Abu Bakr al-Baghdadi til kalif.

- Betyr dette at områdene som er under IS’ kontroll er per definisjon en islamsk stat?

- Det hadde vært kjekt om det fantes et enkelt svar på dette spørsmålet. Saken er at «islamsk stat» er et symbol, det er et slagord og det er en historisk referanse som mange forskjellige aktører viser til. Og det oppsto da kalifatet ble avviklet i 1924, sier Midtøsten-forsker ved Christian Michelsen Institutt, Kjetil Selvik, til Nettavisen.

Selvik henviser til det «nye kalifatet» ledet av den osmanske sultanen. Kalifatet ble formelt opphevet i 1924.

- Da oppsto det et tomrom som noen tenkere og tidligere islamistbevegelser som muslimske brorskap, forsøkte å fylle med ideen om en islamsk stat. Og siden den gang har man sett en lang rekke forsøk på å bygge denne islamske staten i praksis, men alle forsøkene har vært veldig forskjellig. De mest kjente forskjellene har vært Iran versus Saudi-Arabia, som begge har hevdet og søkt legitimitet om denne ideen om å være en islamsk stat, men som kom fram til veldig ulike statskonstruksjoner, sier Selvik.

En reell stat?
I henhold til statsvitenskap er det to ting som kreves for å kunne definere et territorielt område som en stat.

- Den trenger kontroll over bruken av våpenmakt innen et territorium. Det er den klassiske definisjonen av en stat. Men så trenger den også internasjonale anerkjennelse, i hvert fall for å være en stat i betydning av å ha et sete i FN, sier Selvik.

- Men man kan si at selv uten internasjonal anerkjennelse, så kan man ha spiren til statsdannelse i et forsøk på å samle kontroll over våpenmakt og bygge statsinstitusjoner for å administrere et territorium.

- Har IS nådd målet sitt?
- IS har begge deler. De påberoper seg et monopol på bruk av makt i et område, og bygger også administrative institusjoner som minner om en stat, med ulike byråer for ulike tjenester som blant annet politi og domstoler. Dette gir mest mening på by-nivå, og først og fremst i den syriske byen Raqqah som fungerer som en kvasistat, sier Selvik.

- Men har IS nådd målet med å danne en islamsk stat, Selvik?

- De mener de har det når de erklærer et kalifat for opprettet. Så lenge utgangspunktet er at det er et slagord mer enn en klar definert mal eller ferdig oppskrift, så er det alltid mulig å hevde at målet er nådd. Mens andre kan kritisere og si at dette ikke er en islamsk stat. Kritikere og rivaler kritiserer dem og sier at det ikke er en ordentlig islamsk stat, sier Selvik.

Liten reell støtte
FFI-forsker Tønnessen sier at det er veldig få som faktisk støtter IS og deres ideologi. Han påpeker at eventuelle støttespillere kanskje ikke tør noe annet eller at de ser det som opportunt å gi sin støtte til IS - som den sterke part i området.

- IS oppfører seg som en organisasjon som er noe mer enn en terrorgruppe. Det man ikke vet, er i hvilken grad de har støtte fra andre i området, og hva denne støtten bunner i. Alliansepartene i området er litt uklare. Det er en del andre grupper som har vært litt med på å støtte IS, som ikke nødvendigvis har samme mål som IS, men som er imot regimene (sjia-dominert red.anm.) og ønsker å danne et sunni-dominert Irak og Syria, sier Tønnessen.

Tønnessen sier at de områdene IS kontrollerer, er geografisk begrenset til Irak og Syria, og at det IS omtaler som en islamsk stat er inndelt i administrative distrikt hvor de har lokale emirer som er lokale representanter.

- IS er ikke opptatt av grenser, og de anerkjenner egentlig ikke de enhetene som heter Irak og Syria. De utgir seg å være en islamsk stat for alle muslimer i hele verden, sier han.