Dilldall fra shoppeland
En smule dårlig timet komedie som verken vinner førstepris i shopping eller humor.
En shopoholikers bekjennelser – USA 2009. Regi: PJ Hogan. Med Isla Fisher, Hugh Dancy, Kristin Scott Thomas
Aldersgrense 11 år
Sophie Kinsellas bøker om journalisten Rebecca Bloomwood og hennes ekstreme shopoholiker-tendenser er blitt bestselgere. Nå er første film her, og det må bare konkluderes at den ikke er helt den goodie bagen vi hadde håpet på.
For å dra historien – Rebecca Bloomwood er en dame som benytter det ene kredittkortet etter det andre når hun flere ganger i uken bare ser en lekkerbisken av et par sko eller klesplagg hun må ha. Stort sett betaler hun ikke regningene i det hele tatt, og nå har gjelden vokst henne over ørene.
Ved en feil får hun prøvetid i et mediehus finansmagasin, drevet av den ambisiøse Luke Brandon (Hugh Dancy). Uten fnugg av økonomisk sans tar hun oppdraget, rett og slett fordi hun tror hun dermed kan komme nærmere motemagasinet Allette.
I beste stereotype ånd så blir selvfølgelig påfuglen Rebecca akkurat det de grå dressene synes er «oppfriskende» og «vitalt» – en slags lykkepille på speed. Og det at hovedrollen faktisk treffer med sine personlig økonomi-artikler, er et av filmens morsomme og velspilte poenger.
Men uansett hvor glad man måtte være i livlige damer...Er det virkelig mulig å være så dum som Rebecca Bloomwood? Det er i det hele tatt svært vanskelig å forestille seg at Isla Fishers rollefigur kan sette to ord ved siden av hverandre på et ark.
- Skrev du virkelig dette, spør Hugh Dancy som redaktøren i en scene. Og vi må spørre oss det samme.
Rollefiguren Rebecca Bloomwood har ingen skarpe sider, stort sett hyler hun når hun prater og om det skal være et tegn på hennes alvorlige kjøpemani at hun er så sprudlende manisk, så kommer det dårlig frem.
Det er godt mulig det har noe med tidsånden vi nå er inne i, men «En shopoholikers bekjennelser» mangler rett og slett litt sting. Jeg vil ha enda morsommere situasjoner og enda sterkere følelser. «Shopoholikeren» seiler av gårde på en rosa seig røre som verken får meg til å le eller kjenne det stikke i hjertet for stakkars Rebecca med den store kredittkortgjelden.
Best er faktisk Hugh Dancy som bringer litt eleganse inn i komediespillet. Det samme gjør Krysten Davis som hovedpersonens minst like hvinende, men likevel stødige venninne Suze. Kristin Scott Thomas (som snakker perfekt fransk) radbrekker aksenten på festlig vis som gal moteredaktør. Og ingen er mer elskelig enn Rebeccas foreldre, John Goodman og Joan Cusack.
Men det er altså ikke Rebecca. Og det er problemet denne filmen ikke klarer å overkomme.
SE VIDEO AV EN SHOPOHOLIKER