Dette var drøyt
Clark Gable tok av seg trøya og filmverdenen ble ikke den samme.
(SIDE2:) I 1934 hadde en film ved navn «It Happened One Night» en trang fødsel på amerikanske kinoer. Men jungeltelegrafen plukket etter en stund opp den romantiske komedien med Clark Gable og Claudette Colbert og filmen vant i sin tid fem Oscar.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden
Hevdet salget stupte
Den ble også kjent for å være på grensen til anstendig. I ettertid er den også blitt kjent som den filmen der man første gang ser en bar overkropp. Clark Gable tar nemlig ikke på seg undertrøye og det fikk både kvinner og menn til å våkne.
Ifølge en myte som vel aldri er blitt bevist så gikk salget av undertrøyer til menn ned med 75 prosent. Filmen inneholdt også en scene der Colbert nappet opp skjørtet for å stoppe en taxi ved å vise noe av sine velformede bein, en handling det måtte overtalelse til for å få skuespilleren til å gjøre.
LES OGSÅ:Menn var bedre før
Hollywood i sin gullalder var et sted der dekadensen rådet og sex var ganske oppe i dagen. Du skal ikke lenger til Elmore Leonards bøker som «LA Confidential» eller den virkelige rettssaken rundt den såkalte Black Dahlia for å forstå at det var mange håpefulle starlets som mer eller mindre endte som eskortepiker. Men på lerretet var nakenhet og seksualitet et tema man skulle unngå.
Lite hell med regler
I 1922 forsøkte Motion Picture Producers and Distributors of America (MPPDA) å sette opp regler for hva som ikke skulle på film under «IKKE» og «Vis forsiktighet». Under «IKKE» fantes blant annet antydende seksualitet, banning, bruk av ulovlige stoffer, seksuell perversjon, hvitt slaveri, kjønnssykdommer, fødsler, nakne barn og blasfemi og rasisme gjort med vilje.
LES OGSÅ:Filmsex selger - uansett
Men dette var ikke lovfestet så filmstudioene i 30-årene gjorde sitt beste for å unngå dem ved å lansere divaer som Mae West og ikke minst Jean Harlow hvis film «Red Headed Woman» ble ansett å handle om en uanstendig pike.
Den rødhårede fristerinnen
Det krydde av lett antrukne damer, gjerne i undertøyet med en lett silkeantrekk over. I «Red Headed Woman» fra 1932 brukte Jean Harlows rollefigur sex for å komme dit hun ville. Hun er på mange måter forløperen for Samantha i «Sex og singelliv». Hun har seg med menn utenfor ekteskapet, har en affære og forsøker til og med å begå mord.
Tross for at den kjente produsenten Irving Thalberg kuttet 17 scener i filmen, var Jean Harlows rolletolkning så seksuelt antydende at filmen ble forbudt i England fram til 1965. Filmen ble også en av årsakene til at Hollywoods nå godt kjente og puritanske holdninger til nakenhet og banning krystalliserte seg.
Måtte godkjenne manus
I 1934 og etter en god del press både fra den katolske kirke og moralens voktere, ble reglene foreslått i 1922 lov i Hollywood. Det betydde at alle manus måtte godkjennes før filming.
En skandaløs film som «Child Bride» i 1938 ble vist utenfor vanlige kinoer på klubber fordi den inneholdt en naken mindreårig jente.
I 1952 viste en amerikansk filmdistributør Roberto Rosselinis film «The Miracle» fra 1948 om en heller lite intelligent gledespike som tror hun bærer på Jesusbarnet. Filmen skapte furore både i Italia og USA, men amerikansk rett fastslo at den var innenfor ytringsfriheten. Dermed ble det etter hvert mer tilforlatelig å omtale graviditet og barnefødsler.
Den franske bølge
Det var dog fra Frankrike de første banebrytende filmene kom, med Roger Vadims «Og Gud Skapte Kvinnen» med Brigitte Bardot. Bardot har senere brukt halve livet på å flykte fra bildet av seg selv som «sensuell pusekatt». Den franske nouvelle vague-bevegelsen flyttet flere grenser i 1950-årene.
Dog var det mange som hevet øyebrynene i 1978 da Bernardo Bertolucci kledte av Marlon Brando og Maria Schneider for «Siste tango i Paris». I 1979 kom «Caligula» som etablerte en ung Helen Mirren som en skuespiller som ikke var redd for å kle av seg. Filmen, co-finansiert av Penthouse, er blitt en klassiker, dog av en mer latterlig sort.
Selv i dagens filmverden er det debatt om hvor mye nakenhet og sex man kan vise på film. Michelle Williams for eksempel ble nominert til Oscar for sin rolle i den snart premiereklare «Blue Valentine», en film som har hatt en real heisatur hos det amerikanske sensurpolitiet fordi den viser et ektepar med seksuelle problemer.