Dette ser vi ikke mye av i Norge

(SIDE2:)«Barn» og «Foreldre» - Island, 2008.

Island er et spennende filmland, som har gitt oss filmer som «Jar City» og «101 Reykjavik». Nå er regissør Ragnar Bragason aktuell med to filmer om barn og foreldre.

Filmene er frittstående, men tilhører samme tema og stil.

«Barn»
Regi: Ragnar Bragason. Med: Gísli Örn Garðarsson, Nína Dögg Filippusdóttir, Ólafur Darri Ólafsson, Andri Snær Magnasson, Hanna María Karlsdóttir

Aldersgrense: 15 år

«Barn» tar for seg tre sterke historier. Vi møter Karita, som er enslig mor til fire barn, blant annet 12 år gamle Gudmund. Gudmund har ingen venner og sliter med å finne seg til rette i samfunnet.

Marino er en schizofren mann som fremdeles bor med moren sin. Han oppdager at moren har løyet til ham, og han forsvinner stadig mer fra virkeligheten.

Gardar er en fryktet kriminell, som bruker vold for å få vilja si. Han er faren til Gudmund, og prøver å få kontakt med sønnen. Karita vil imidlertid ikke la ham få sjansen til det.

De tre historiene fortelles på en god måte og er spennende å følge. Karakterenes tragiske skjebner er interessante, og man får stor sympati med dem.

Ragnar Bragason har en god fortellerstil som viser den brutale verdenen disse menneskene lever i. Valget om å legge filmen i svart-hvitt fungerer godt. Det gir filmen en dyster stil som kler historiene.

Filmen er svært realistisk og levende. Skuespillet er godt, og man glemmer til tider at dette bare er fiksjon.

Midtdelen av filmen blir det dessverre litt kjedelig, selv om det tar seg kraftig opp igjen på slutten. Filmen er bare halvannen time lang, men på grunn av midtdelen føles den mye lengre.

Dette er en original film vi ser få av i Norge, men den vil nok likevel være i særeste laget for de fleste publikummere. Filmen passer best for folk som liker kunstneriske filmer med et sterkt budskap.

(Artikkelen fortsetter under)

«Foreldre»
Regi: Ragnar Bragason. Med: Edda Arnljótsdóttir, Gísli Örn Garðarsson, Nína Dögg Filippusdóttir, Ólafur Darri Ólafsson, Brian Fitzgibbon, Petur Rognvaldsson, Ingvar Eggert Sigurðsson

Aldersgrense: 11 år

I denne filmen ser Bragason på foreldrerollen. Også denne gangen blir vi fortalt tre historier.

Vi blir kjent med tannlegen Oscar som drømmer om å få egne barn. Dessverre lykkes ikke han og kona, og fortvilelsen blir stadig større.

Einar er separert fra kona, men vil fremdeles ikke innse at forholdet er slutt. Han vil gjerne gjøre alt for å få kona tilbake.

Katrin Rose bor med sønnen og moren sin, men får problemer da kjæresten kommer fra Sverige og krever at hun velger et liv med ham.

«Foreldre» har mye til felles med «Barn». Den realistiske fortellerstilen er den samme, og også denne filmen er laget i svart-hvitt. Som i «Barn» fungerer dette godt, og det er lett å leve seg inn i historiene.

Men mens historiene i «Barn» er intense og brutale, blir disse historiene plattere og mindre interessante. Karakteren Oscar er riktignok spennende, men Bragason klarer ikke å skape det samme engasjementet som han gjør i den første filmen.

Einar er den kjedeligste av karakterene, og historien klarer aldri å fenge. Bragason kunne gjerne jobbet fram en mer spennende figur som var mer interessant.

Hvis du kun skal se en av filmene, er «Barn» å anbefale. Men begge filmene er absolutt severdige, gjerne rett etter hverandre.