Dette ser du ikke ofte
Ikke langt fra Oslo-grensa ble denne gaupa fanget på film.
(Romerikes Blad): En rekke vilkameraer som er plassert ut på Østlandet, deriblant på Romerike, fanger nemlig fra tid til annen opp gauper som befinner seg i området.
I denne videoen ser du en gaupe som før jul ble fanget opp i Lørenskog.
65 gaupefamilier
Stortinget har bestemt at Norge skal ha 65 familiegrupper av gaupe (hunngauper med unger) ruslende rundt i norske skoger hver vinter, og de 65 familiegruppene er fordelt på åtte forvaltningsregioner.
– Hver forvaltningsregion styres av en politisk valgt rovviltnemnd. Rovviltregionen i Oslo, Akershus og Østfold skal ha seks familiegrupper. Rovviltnemnden har også ansvar for å sette en årlig jaktkvote som skal sikre at bestanden holder seg rundt det fastsatte bestandsmålet, opplyser forsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA) til rb.no.
Krevende å telle
Han forteller at det er viktig med presise årlige tall på antall familiegrupper i alle regioner. Tradisjonelt overvåkes bestanden ved at observasjoner av familiegrupper, i hovedsak spor i snøen, rapporteres inn til Statens naturoppsyn (SNO) av lokale folk gjennom hele vinteren fra oktober til februar.
Ut fra alle bekreftede observasjoner fra oktober til februar gjør så Rovdata årlige beregninger av hvor mange familiegrupper som lever i Norge.
– Gaupene er krevende å telle, og min rolle som forsker er blant annet å utvikle metoder som kan benyttes i overvåkingen, sier Odden.
Gaupene er på toppen av næringskjeden, og de må vandre over store områder i søk etter mat og maker.
– Studier vi tidligere har gjennomført ved å følge gauper med radiosendere har vist at leveområdene de benytter varierer med hvor du er i Skandinavia. Sør i Skandinavia, i områder med høye tettheter av rådyr (som Romerike), benytter ei hunngaupe typisk av areal på 4-500 kvadratkilometer, opplyser Odden.
Går milevis
De voksne gaupene ferdes stort sett alene bortsett fra i parringstiden i mars. Etter parringstiden viser hann- og hunngaupa igjen liten interesse for hverandre, selv om de kan møtes i korte perioder gjennom hele året.
– Voksne, etablerte, gauper forsøker å hevde egne «revir» med lite overlapp mellom revirene til individer av samme kjønn. Det er ofte vanskelig å ta inn over seg skalaen disse dyrene operer på. Ved et gitt tidspunkt kan to «nabogauper» være i den samme åsen, mens andre dager kan avstanden mellom de samme gaupene være et ti mil. De kan ligge rolig i flere netter å spise på et stort bytte, mens de andre netter går milevis, forteller forskeren.
84 kameraplasser
Siden 2011 har NINA hatt viltkameraer med bevegelsessensorer i et studieområde som strekker seg over store områder i Akershus og Østfold, på oppdrag fra Rovviltnemnda og Fylkesmannen. Det siste året har prosjektet blitt utvidet, og det står nå viltkamera på hel 84 lokaliteter fra Halden i sør til Eidsvoll i nord.
Kameraene er ikke satt ut tilfeldig, men på steder der gauper har lett for å passere.
– Norges Jeger- og Fiskerforbund ved fylkeslagene i Akershus og Østfold har hjulpet oss med å finne lokaliteter sammen Statens naturoppsyn og andre lokale ivrige sjeler. Vi henter alltid inn tillatelse fra grunneier før kamera settes opp, og kamera plasseres i områder med liten allmenn ferdsel, opplyser forskeren.
Metodikken er spesielt egnet for flekkede kattedyr, der man kan identifisere individ ut fra flekkmønstrene.
– Vår forskning har vist at med gode snøforhold blir de aller fleste familiegruppene meldt inn til SNO mange ganger i løpet av en vinter. Deler av landet har de siste årene hatt et lite og variabelt snødekke, og det har derfor vært et ønske fra mange at det testes ut alternativer til dagen snøbaserte metoder i overvåkingen av gaupe. Kanskje kan automatiske viltkameraer være svaret på dette, forklarer Odden.
Fire gauper
Ifølge NINA er metoden svært lovende. De første vintrene har de flere observasjoner av familiegrupper på sine viltkameraer enn det som er meldt inn av spor til SNO innenfor studieområdet.
– I mange tilfeller kan vi skille gaupene fra hverandre på flekkmønsteret. Den første vinteren registrerte vi sju voksne gauper innenfor studieområdet, hvorav to hadde med seg unger. De siste to vintrene har vi registrert fire voksne gauper innenfor området, sør for Lørenskog og vest for Glomma. Vi har fulgt tre gauper med GPS-halsbånd i dette området, og de har alle blitt fanget opp av våre kamera mer enn 20 ganger, forteller Odden.
Her kan du se alle bilder fra alle arter (ekstern lenke)
Les flere saker fra Romerikes Blad her!
Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!