Dette er verdt å se

(SIDE2:)Nokas - Norge, 2010. Regi: Erik Skjoldberg. Med: Tov Sletta, Frode Winther Gunnes, Geir Høiseth, Morten Larsen, Jeton Jajovski, Geir Høyseth, Thomas Berhane

Aldersgrense: 11 år

Vi vet alle hva som skjedde. Vi vet at ranerne kom unna med et rekordstort utbytte, vet at det var for få på jobb hos politiet, vet at Arne Sigve Klungland mistet livet.

Men selv om vi vet alt sammen, er «Nokas» en film som er verdt å se.

Om morgenen 5. april 2004 ble Norsk Kontantservice i Stavanger ranet av 11 bevæpnede menn. Filmen begynner klokken tre om morgenen, da ranerne begynner på de siste forberedelsene før ranet. Regissør Erik Skjoldberg har klart å se historien objektivt gjennom ranernes øyne. Vi får ingen sympati med ranerne, men de fremstilles heller ikke utelukkende som slemme skurker. Dette er fint og riktig løst.

Men det er ikke bare ranernes historie som fortelles i filmen. Vi møter også ansatte i Nokas, folk i politiet og noen tilfeldige øyevitner. Heller ikke her tar Skjoldberg parti med noen - vi blir fortalt alt utenfra.

Likevel er det ikke til å unngå at vi kommer innpå flere av personene. Vi ler av humoren til politimannen Erik Håland (Morten Håland) og føler frykten til Beate (Marit Synnøve Berg) og de andre i Nokas. Og det er sterkt å se Arne Sigve Klungland (Morten Larsen) komme på jobb uten å vite at det er for siste gang. Alle personene blir fremstilt godt, og de involverte trenger ikke være nervøse for å se filmen.

«Nokas» er ingen actionfilm. Skjoldberg har tonet det hele ned, og historien blir fortalt uten unødvendig mye effekter. Drapet på Klungland var nok det vanskeligste å filmatisere, men dette er gjort på en verdig måte.

Når det er sagt, så er dette absolutt en spennende film. Det handler tross alt om et brutalt ran, og her er nok av spennende scener. Selv om vi vet hvordan det går, er det vanskelig å la være å håpe at politiet skal klare å stoppe dem, at ranerne ikke skal komme seg inn i lokalet og at de ikke skal skyte mot politiet. Men dette er ikke en film som forteller historien slik vi skulle ønske at det gikk.

De fleste skuespillerne er amatører, og dette er et positivt trekk ved filmen. Hadde rollene vært spilt av kjente skuespillere, ville fokus blitt like mye på dem som på handlingen. I stedet har de funnet folk som utseendemessig ligner på de involverte, uten at det går utover skuespillet. De overbeviser i rollene sine, og med et par unntak, tenker vi ikke over at dette ikke er proffe skuespillere.

«Nokas» passer for de fleste publikummere. Filmen prøver ikke å presse meninger på publikum, men forteller en historie som nesten virker for dramatisk til å være sann. Både voksne og ungdom kan ha glede av å følge historien - uansett om de er engasjerte i saken eller ikke.