Dette er verdens tøffeste anleggsvei

Steinhard kvartsitt - og et fall på anleggsveien av en annen verden. Bore-kronen krever en sånn kvalitet at de må ha utvikla den selv under navnet Tanakrona - og en periode var det smått med maskinprodusenter som ville ha utstyret sitt opp der, skriver Nord24.

Nå leverer Caterpillar bilene som trengs i daggruven - og bruker den strabasiøse anleggsveien som reklame for kvaliteten de leverer.

Oppdraget for Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) består i å bore, sprenge og transportere en drøy million tonn kvartsitt ned til kai - og et par hundre tusen tonn subbit tilbake opp i fjellet igjen. Odd-Einar Utsi er anleggsleder. Han kan dette fjellet som sin egen bukselomme. Oppdragsgiverne har vært forskjellige. Arbeidsgiverne har vært forskjellige - men arbeidsstedet har vært det samme i 33 år; kvartsittverket ved Giemasfjellet i Austertana.

- Joda, det har vært skiftende regimer, flirer Utsi, og slurper i seg kaffen i pauserommet på utsiden av blåbrakka - som er LNS sitt hovedkvarter i Austertana.

- Rederiet har vokst
I dag er det Elkem Tana som eier bruddet og er oppdragsgiver – mens LNS er driftsentreprenør og har kontrakten på boring, sprenging, opplasting og transport av den dyrebare kvartsittsteinen ved verket.

Utsi tok over anleggsleder-roret for LNS i Austertana i 2001.

- Rederiet har jo vokst de siste årene, fortsetter Utsi - og fortsetter med at det gir jo en del byråkrati og krav.

- I 2001 var vi 150 ansatte - i dag er vi 1200 i selskapet, medgir administrerende direktør Frode Nilsen i LNS på telefonen Risøyhamn i Nordland.

- Det er kvarts - ikke gull
Morselskapet til Leonhard Nilsen & Sønner AS omsatte i fjor for nesten to milliarder kroner. De har vært mye i media på grunn av tunnelprosjekter, anlegg og store utenlandsoppdrag. Men gruvedrift står i dag for 40 prosent av milliardomsetningen til selskapet. LNS driver også LKAB i Narvik. I tillegg er Rana Gruber og Skarland Graphite heleide selskaper av LNS Eiendom AS og inngår som en del av LNS-gruppen

- Tjener dere penger i Austertana?

- Det er en kvartsgruve, ikke noe gullgruve, sier Nilsen tørt, men at det går rundt - det legger han ikke skjul på.

- Verdens tøffeste anleggsvei
Bruddet er høyt. Bratt og ulendt. De borer ut - og frakter stein på en 3,5 kilometer anleggsvei med sammenhengende bratt fall. På det bratteste er fallet 1:7

- Dette er verdens tøffeste anleggstransportvei, sier maskinleverandørene til oss. Lenge nektet Caterpillar å levere oss maskiner og dumpere fordi de ikke klarte å lage bremser som holdt. Men i dag leverer de, forteller Utsi, mens karene hans rundt bordet nikker iherdig.

- De bruker oss nå som bevis. Holder bremsene her - så holder det alt, fastslår gjengen rundt bordet.

Frode Nilsen bekrefter påstandene.

- Det var mange som vegret seg på grunn av bremsene. Men Caterpillar leverer nå - og jeg har sett reklamer med bilder av maskinene på vårt anlegg i Austertana på messer flere steder i verden, sier han.

- Her nytter det ikke å være cowboy
De fleste av de LNS-ansatte i denne daggruven har jobbet i bransjen i mange år. De savner ikke cowboydrifta i bransjen fra 80- og 90-tallet, selv om den visstnok hadde en smule dokumentasjonsløs sjarm over seg.

Men her nytter det ikke å være cowboy. Sikkerheten og HMS-kravene står i høysetet - og er det noe Utsi og de folkene hans ikke ønsker, så er det ulykker. Svært alvorlige hendelser har de vært forskånet for. Bank i bordet.

- Løsner du her med 125 tonn i ryggen, og gjør dumperen om til et akebrett, så er det ramme alvor, fastslår mennene understreket av frys-blikk du ikke ønsker å gå inn i diskusjon med. 

De hadde en kollega som gjorde det for noen år siden. Han gjorde det eneste han kunne gjøre; vrei dumperen inn mot fjellet - og traff heldigvis en svær stein som kveilet fronthjulet og dempet farten før han møtte fjellveggen.

- I dag er han pensjonist, sier Utsi.

Det gikk bra.

«Fritt fall»
Det er ikke alle dagene på vinteren de kommer seg opp på toppen av bruddet.

- Det er ingen ting å si på veistandarden - langt bedre standard på denne enn på fylkesveiene her omkring, mener gjengen rundt bordet.

Men fjellet er 350 meter høyt og spesielt oppe mot toppen går det under den folkelige kategorien «nesten fritt fall». Legg til snø og ville stormkast.

- Tja, når det blåser som verst, konsentrerer vi oss om å jobbe i mellomlagene.

Dette fjellet spiser jern
Det er ikke bare caterpillar som må ha utbedret bremsene på maskinene sine for å finne hjerterom i Austertana - også boreutstyret til disse karene er spesialstandard.

- Kvartsitten her den eter jern – så vi måtte få utviklet vår egen borekrone, forteller Utsi.

Den heter Tanakrona og produseres i Sverige. Nå er det flere kvartsittbrudd som bruker den samme.

- Kvartsitt er så hardt og slipende. Det sliter ut jern, sier Nilsen.

Tjeld-parets tragedie
- Se du den der - sier Utsi - og nikker mot en bilfelg sveiset opp på en jernstang og merket med en LNS-plakat.

Ved første øyekast ser det ut som et forsøk på et kreativt skilt. Med varme i røstene forteller karene at de har et tjeld-par som kommer tilbake hvert år og som alltid har reiret sitt nedenfor LNS-brakka. Men det stakkars tjeld-paret har hatt store utfordringer med rev og andre rovdyr som har spist opp ungene deres. Så LNS-guttene bestemte seg for å hjelpe dem med å få dem litt opp i lufta og sveiset i hop konstruksjonen.

- I år fikk de tre unger, vi døpte dem til Frode, Ståle og Ørjan Nilsen, forteller Utsi, stolt som en nybakt far.

Frode, Ståle og Ørjan Nilsen oppkalt etter ledelsen i Leonhard Nilsen & Sønner.

- Og i år overlevde de reirlivet i høgda?

Karene vrir på seg. Reirlivet er en ting. Men tjeld-familien må uansett hvert år trippe gjennom skogen ned til havet. En lang og farlig reise som anleggskarene pleier å følge dem på. I år bestemte tjeldfamilien seg for å vandre til havet på en lørdag - og denne lørdagen jobbet ikke vokterne i LNS-hjelmer.

- Vi har ikke hatt hjerte til å si det høyt ennå. At store deler av familien Nilsen omkom i småkrattet i Austertana.

Les flere Nord24-saker her