Dette er trolig en av årets beste filmer

Room.

USA, 2015.

Regi: Lenny Abrahamson.

Med: Brie Larson, William H. Macy, Joan Allen, Jacob Tremblay, Sean Bridgers, Tom McCamus.

Aldersgrense: 12 år.

OBS: Vil du ikke vite noe om handlingen i filmen, bør du ikke lese anmeldelsen eller se traileren.

Det er lenge igjen av året, men vi tar likevel sjansen på å utrope «Room» til en av årets beste filmer.

Filmen er todelt, og begge historiene får fram følelsene i deg.

Den åpner med å fortelle om Joy og Jack, en mor og hennes fem år gamle sønn som er fanget i et hageskur de kaller Room. Jack er født i rommet og aner ikke at det finnes en verden utenfor, mens Joy ble kidnappet og satt i skuret for sju år siden. Selv om Joy ønsker å gjøre sønnens liv best mulig, klarer hun ikke å skjule desperasjonen etter å komme ut.

Del to handler om hva som skjer når de kommer ut og møter verden - Jack for første gang. Er verden den samme som for sju år siden, og kan Joy fortsette livet hun en gang ble frarøvet?

Filmen har to sterke hovedkarakterer. Joy og Jack har bare hverandre, og dette skaper et bånd som er umulig å forstå for andre enn dem. Man blir rørt av å se dem sammen, se kjærligheten dem imellom, se en mor som gjør alt for sønnen sin.

På utsiden blir alt forandret. Det er ikke lenger bare de to, og verden består ikke bare av Room. Men selv om de beveger seg fra hverandre, kan man tydelig se kjærligheten som ikke kan forsvinne.

Brie Larson gjør en fantastisk prestasjon som Joy, og hun kommer etter all sannsynlighet til å få en velfortjent Oscar for rollen om en drøy uke. Jacob Tremblay er også glimrende som Jack. Rollen er svært krevende, men Tremblay overbeviser stort.

I tillegg til å være full av følelser og kjærlighet, har filmen både spenning og humor. Scenene som bygger opp mot flukten er intenst spennende, og det er også flere andre scener som får hjertet til å slå litt fortere.

Men filmen er også full av morsomme, små øyeblikk. Flere av samtalene mellom mor og sønn er nydelige og bringer latter frem i salen, tross den dystre stemningen.

Verdt å nevne er også Stephen Rennicks glimrende musikk, som blir en viktig del av filmen og som setter stemningen fra første stund.

«Room» er vakker, gripende og følelsesladd. Den har to gode karakterer i fokus, og de holder på vår oppmerksomhet gjennom hele filmen. Vi rekker å bli oppriktig glad i dem i løpet av de snaue to timene filmen varer.

Det er sjeldent at både publikummere som foretrekker enkle underholdningsfilmer og publikummere som foretrekker kvalitetsdrama kan samles om én film, men det kan de med «Room». Selv om den er enkelt fortalt og med en lett forståelig historie, har den en styrke over seg som vi ikke ser så ofte i filmer.