Dette er musikk du vil elske

Du har kanskje ikke hørt om gruppa Wall of Voodoo. Det er vel mer sannsynlig at du har hørt om de to restaurantene Mucho Mas som du finner i Bogstadveien og på Grünerløkka. Du har også kanskje hørt om filmene Rumble Fish og Pump Up the Volume. Alt dette har en sammenheng, og alt startet med filmmusikk.

Stan Ridgeway hadde startet et lite filmmusikkselskap i Hollywood som han hadde kalt Acme Soundtracks. Selskapets kontorer lå rett over gata til en velkjent undergrundspunkklubb kalt The Masque. Ridgeway brukte å stikke innom klubben etter jobb, og der fikk han sansen for en gruppe ved navn The Skulls.

Gitaristen i The Skulls het Marc Moreland, og etter hvert begynte de to å spille musikk sammen i kontorene til Acme Soundtracks. Målet var å lage filmmusikk, men det utviklet seg etter en stund til å bli et band. Etter en stund oppstod også navnet Wall of Voodoo. Bakgrunnen for navnet var en kommentar fra en venn av Stan Ridgeway om musikken de spilte: Det lignet ikke mye på Phil Spectors wall of sound... mer en vegg av voodoo.

Gruppen fikk platekontrakt med I.R.S., og i 1980 kom debuten med en EP kalt Wall of Voodoo (som senere ble gjenutgitt på CD som "The Index Masters"). Den mest kjente låta fra albumet er deres coverversjon av Ring of Fire. Under ser du en liveversjon med introduksjon av vokalist Stan Ridgeway:

Den første hele platen kom i 1981. Den het Dark Continent, og selv om den ikke ble en kommersiell suksess så regnes det kanskje som bandets beste album. Et svært originalt og visjonært album, som - selv om det er et svært så slitt uttrykk - nok var forut for sin tid. Albumets topp-plassering i USA ble nummer 45.

Året etter kom det ble som ble bandets største suksess, Call of the West. Singelen Mexican Radio ble relativt mye spilt på MTV og albumet klarte en 58.plass i USA. Selv om albumet fortsatt hadde noe av eksperimenteringen fra det foregående albumet var det nok generelt mer tilgjengelig.

Muligens kunne en låt som den under fått mer oppmerksomhet i dag med spredning på sosiale medier, men for det som var et svært strømlinjeformet amerikansk musikklandskap var det ikke helt plass for Wall of Voodoo i 1982.

Den 28.mai 1983 hadde bandet sin siste konsert med originalbesetningen og vokalist Stan Ridgeway og to andre bandmedlemmer forlot bandet. Nye inn var trommis Ned Leukhardt og vokalist Andy Prieboy. I 1985 kom det nye bandet med sitt første album, som fikk god suksess i Australia: Seven Days in Sammystown.

Oppfølgeren, Happy Planet, kom i 1987 og gjorde det også relativt bra i Australia før bandets siste album kom i 1989 (livealbumet The Ugly Americans in Australia).

Stan Ridgeway

Vokalist Stan Ridgeway fortsatte som soloartist. Det begynte med en låt til soundtracket til Francis Ford Coppola-filmen "Rumble Fish" sammen med Stewart Copeland (The Police):

Hans debutalbum som soloartist kom i 1986, og bar navnet The Big Heat. Albumet fikk stor suksess i Norge, og selv om albumet ble kåret til et av de beste i 1986 var det kun i Norge at albumet virkelig gjorde suksess. Singlene ser og hører du under:

Ridgeway fulgte opp med ni soloalbum. Det siste kom i år kalt Mr. Trouble. Her finner du hans offisielle hjemmeside (ikke særlig oppdatert, dessverre).

Ned Leukhardt

Ned Leukhardt kom inn som trommis i Wall of Woodoo i 1983 og senere i bandet Flesh Eaters, og han spilte også på albumet ...Upon My Wicked Son fra Andy Prieboy fra Wall of Voodoo. Han kom til Europa på grunn av musikken, og tilfeldigheter skulle ha det til at han kom til Norge.

I Norge ble han med i Toini & The Tomcats, og startet altså restauranten Mucho Mas.