Dette er hva NRK vil nå
NRK-lisens på nettbrett og smarttelefoner, penger over statsbudsjettet eller beholde dagens løsning? Dette mener NRK nå.
Onsdag skrev Side3 at Kulturdepartementet arbeider med forslag til nye regler for betaling og innkreving av kringkastingsavgiften, og at det vurderes om pc-er og mobiltelefoner uten mottaker skal omfattes av avgiftsplikten.
Dette er et arbeid som har pågått over en lang periode. I stortingsmeldingen «Kringkasting i en digital fremtid» fra 2007 ble det lagt fram forslag for alternative metoder for å finansiere NRK.
BAKGRUNN: Vil ha lisens på mobil og PC
KOMMENTAR: Fjern NRK-lisensen
Bakgrunnen for at saken nå er fremme i nyhetene, er at det denne uken ble klart at svenskene må betale TV-lisens på PC-er og nettbrett.
I likhet med Sverige definerer vi «fjernsynsmottaker» uavhengig av teknologien, og Kulturdepartementet jobber med et forslag til nye regler for betaling og innkreving av kringkastingsavgiften. Det kan bety at vi får en lignende lov i Norge.
Men det skjer ikke med det første, om vi skal tro juridisk direktør Olav Nyhus i NRK.
- Vi har grunnlag for å kreve avgift for PC-er og mobiltelefoner, men vi gjorde en vurdering av dette så sent som i 2012. I vårt forslag til Kulturdepartementet legger vi ikke opp til at vi vil forfølge dem som kun har nettbrett og smarttelefoner, sier Nyhus til Side3.
I stortingsmeldingen fra 2007 går det fram at det er NRK som tok til orde for at avgiftsplikten skulle utvides til å omfatte alle apparater som kan benyttes til å motta levende bilder.
- Hva er årsaken til at NRK har endret standpunkt?
- Det er fortsatt slik at 97 prosent av norske husstander har fjernsynsmottaker, og så lenge situasjonen er slik, ser vi det ikke nødvendig å kreve avgift på nettbrett og smarttelefoner, sier Nyhus.
Han understreker at NRK ønsker en enkel og lite administrativt krevende lisensordning.
- Hvor mange prosentpoeng må vi ned før dere vil se annerledes på dette?
- Det har vi ikke tatt noen stilling til. Dersom det skjer markante endringer, må vi vurdere det.
Vurderer kontinuerlig
NRKs juridiske direktør forteller at NRK i 2012 vurderte andre inntektsmodeller.
Ett av alternativene som var oppe til vurdering, er at NRK sikres inntekt over statsbudsjettet. Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg er blant politikerne som i støtter den løsningen.
- I utgangspunktet er jeg tilhenger av å avskaffe NRK-lisensen. Det har vi ment hele tiden, og en mulighet som det er snakket om, er å ta finansieringen over statsbudsjettet, sa Korsberg til Side3 i september 2012.
Han mener at NRK må belage seg på å finne andre finansieringsmetoder i fremtiden.
- Måten man finansierer NRK på i dag er både gammeldags og urettferdig, og det medfører konkurransevridning. Det mediebransjen i dag opplever er en voldsom endring, og spesielt store utfordringer med internetts inntreden. Redaksjoner må nedbemanne som bare det, mens NRK er i en særstilling der de bare gjennom et vedtak i Stortinget kan få fem milliarder kroner, sier Frp-toppen.
- På kort sikt må man gjøre noe med lisensordningen, men på lengre sikt må man finansiere NRK mer på lik linje med andre medier. Jeg håper svenskenes endring vil gjøre det enklere å diskutere det her i Norge. Det åpnes jo automatisk en debatt for dette når svenskene gjør endringer, så får vi se hva programprosessene i de andre partiene viser.
Olav Nyhus i NRK er ikke positiv til bevilgninger over statsbudsjettet.
- Så sent som i fjor gjorde vi et arbeid rundt dette. Og der har vi sagt at lisensavgiften er den beste finansieringsmodellen for oss per i dag. Det viktigste for oss er at vi ivaretar vår integritet og uavhengighet. Vi er bekymret for at det vil bli vanskelig med bevilgning over statsbudsjettet, sier han.
Voldsomt engasjement
Side3s artikkel på onsdag har skapt et voldsomt engasjement blant våre lesere. Artikkelen har fått flere hundre kommentarer. Stemningen er mildt sagt ikke positiv i forhold til muligheten for at smarttelefoner og nettbrett skal knyttes til NRK-lisensen.
Leser Dan Stamnes foreslår en løsning mange liker.
- Det finnes en enkel løsning på dette problemet. Det er rett og slett og ta betalt for innholdet på NRK.no sine sider. Slik som for eksempel TV 2 Sumo. Så kan de som vil se NRKs programmer på nettbrett eller mobil betale. Og vi andre som ikke bryr oss, slipper å bruke våre sure opptjente penger på slikt ufornuftig tull.
- Er det tanke å heller ta seg betalt på nett, slik andre tilbydere gjør?
- Det er ikke et alternativ som er aktuelt nå, sier Nyhus.
- Unge Høyre sier i en kommentar til Side3 at det er helt urimelig at en skal betale lisens for et produkt man bruker til alt annet enn å se på NRK. Hva er din kommentar til det?
- Det har jeg ingen kommentar til. Jeg ønsker ikke å spekulere i hva som kan skje i fremtiden. Per i dag synes heller ikke vi det er rimelig, sier Nyhus.
Vanskelig å kreve inn lisens på mobil
NRK har anledning til å kreve inn lisenspenger fra personer som kun eier et nettbrett eller smarttelefon. En stor hindring er at forhandlere kun har plikt til å melde fra om salg av tradisjonelle TV-er.
For å omgå dette forslo NRK i 2007 at «det innføres en kontroll av abonnentregistrene til alle som tilbyr fjernsynsinnhold. Dette vil for eksempel innebære at alle som har et kundeforhold til et betal-tv-selskap vil bli sjekket mot NRKs lisensregister.»
Informasjonsrådgiver Marius Bakke i Kulturdepartementet opplyser til Side3 at Kulturdepartementet i 2007 gang konkluderte med at meldeplikten ikke skulle omfatte andre enheter enn TV-apparater, men at de ville vurdere å innføre en ordning med kontroll av abonnentregistre for tilbydere av fjernsynsinnhold mot lisensregisteret.
- Hvor står dere nå i arbeidet med å vurdere en slik ordning?
- Det er ikke noe nytt i denne saken, sier Bakke, og referer til politisk rådgiver Håvard Fossbakken.
- Det politiske grunnlaget ble lagt i stortingsmeldingen «Kringkasting i en digital framtid» i 2007. Det har ikke vært noe presserende behov for å gjøre endringer. Vi har likevel sett et behov for å modernisere regelverket i tråd med teknologisk utvikling, sier Fossbakken.
Marius Bakke bekrefter at Kulturdepartementet jobber med nye regler, men at de ikke har en tidsplan for når regelendringsforslaget skal være klart.