Dette er feil i «Pompeii»

(SIDE2): Denne helgen har katastrofefilmen «Pompeii» norsk premiere. Her følger vi en slave i dagene før Vesuvs utbrudd i år 79.

Det er vanskelig å lage en underholdningsfilm samtidig som man holder seg historisk korrekt. Regissør Paul W.S. Anderson har gjort mye riktig, men også noen feil.

Riktig bilde av byen

Arkeolog Sarah Yeomans ved West Virginia University har studert Pompeii, og ifølge henne er oppbygningen av byen helt riktig. Bygningene ligger akkurat der de skal, og gatene er designet slik de skal være.

Filmteamet skal ha brukt en spesiell laser-teknikk som tyder topografien på avstand. Deretter skal de ha klart å gjenskape byen på en svært virkelighetstro måte. I oversiktsbildene over byen, brukte de virkelige opptak av Pompeii og la på grafikk etterpå, slik at husene ikke lenger er ødelagt.

- Jeg synes Anderson gjorde en ganske god jobb i å tenke ut hvordan byen kan ha sett ut som, sier Yeomans til Live Science.

Men alt er selvsagt ikke helt riktig.

For positivt kvinnesyn

- En av de største moderne feilene Anderson gjorde, var rollen til kvinnene i byene, sier Yeomans til Scientificamerican.com.

I filmen er nemlig kvinnene langt mindre undertrykt enn de var på den tiden. Kvinnene får rusle rundt i byen på egenhånd og delta i forretningsmøter, og de har ermeløse kjoler. Dette skjedde ikke i virkeligheten. Den kvinnelige hovedpersonen Cassia er dessuten en svært bestemt frøken som ikke er redd for å si meningene sine. Heller ikke dette ville vært tillatt.

Arkeologen påpeker imidlertid at publikum ville reagert hvis kvinnene ble fremstilt helt realistisk.

- En film som dette hvor du i stor grad tar kvinnene ut av historiene, ville ikke et moderne publikum finne seg i, sier hun.

Virkelige vulkanutbrudd

Anderson forteller Huffington Post at de har laget vulkanutbruddet basert på bilder av virkelige utbrudd.

- Det er det vi har basert mye av vår vulkan-research på: Mange opptak av vulkanen som eksploderte på Island nylig, og mange av den vulkanske aktiviteten som har vært i Japan, for eksempel, sier han.

- Da vi lagde de visuelle effektene, hadde vi det vi jobbet med på én skjerm, og rett ved siden av hadde vi et ekte bilde av virkelige hendelser, og jeg ville alltid be animatørene om å gjøre det så likt som mulig, sier han.

Ingen flammebomber

Likevel er ikke vulkanutbruddet er helt realistisk, mener vulkanolog Rosaly Lopes ved NASA Jet Propulsion Laboratory.

Hun trekker fram at de store, brennende steinene som fløy over byen som bomber, ikke ville funnet sted i et slikt utbrudd. Det ville i så fall vært tydelig når man så husene i ettertid. I virkeligheten var det pimpstein som ble slengt omkring.

Selv om ikke store flammebomber traff byen, var det trolig flere branner i husene. Men disse oppsto på grunn av veltede oljelamper.

En annen urealistisk scene, er da vi i begynnelsen ser en magmasjø i krateret. Magmaen ville ikke vært synlig før eksplosjonen. Ifølge MovieMistakes.com var det dessuten ikke noe krater i fjellet før utbruddet.

For kort tid

I filmen får vi også se en stor flodbølge som skyller over byen og fører til store ødeleggelser. Det var riktignok store bølger under utbruddet, men ingen så store som den vist i filmen.

Tidsløpet er også noe unøyaktig. I filmen skjer alt i løpet av noen få timer. I virkeligheten kom den første eksplosjonen rundt klokken 13, mens den pyroklastiske strømmen ikke kom til byen før neste morgen. Lopes har imidlertid forståelse for dette grepet.

- Du vil ikke at karakterene skal sitte og vente i et par timer, sier hun.

Mye realistisk

Anderson har likevel ikke bommet helt på tiden. Han har gjort rett i at utbruddet begynte med flere jordskjelv, før eksplosjonene og deretter lavastrømmen kom.

- Det var ikke sånn at det sa «pang» og så døde alle, sier hun til Live Science.

Hun mener også at selve den pyroklastiske strømmen er realistisk laget.

Kilder: LiveScience.com, ScientificAmerican.com, MovieMistakes.com.