Dette er et fyrstedømme
De har eget flagg, grunnlov og nasjonalsang.
Du har sikkert ofte latt deg irritere over Norges mange lover og regler.
Hvorfor kan man ikke kjøpe øl etter klokken åtte, hvem setter satsen for bilavgiften og hvorfor kan jeg ikke bestille varer for mer enn noen hundre lapper på internett før tollsatsen fyker i været?
Ja, ting som dette kan irritere enn hver lovlydig borger og kanskje få en til å drømme om å skape sitt eget land med sine egne lover og reglene.
Vel, du er ikke alene og noen personer har faktisk tatt saken i egne hender og grunnlagt sin egen nasjon.
Disse såkalte mikronasjonene utsteder ofte egne pass, har sin egen valuta og har ambassadører i utlandet.
Flere har også egen grunnlov, nasjonalsang og flagg.
Uheldigvis er storparten av disse mikronasjonene ikke anerkjent som selvstendige land av hverken FN eller andre nasjoner. Som oftest befinner også mikrostatene seg på landområder allerede anerkjent som egne land, noe som kan by på juridiske problemer. De eksisterer i teorien bare på «papiret», men for noen er det blodig alvor.
Heldigvis er «ubetydelige» detaljer som dette ingenting som plager grunnleggerne av Landonia, Sealand eller Užupis nevneverdig.
Flere av disse mikrostatene er åpne for nye borgere, så skulle det friste med et nytt pass, er det alltid mulig å sende inn en søknad. Om du heller vil starte ditt eget land, kan du jo sjekke ut denne oppskriften. Her var det den britiske komikeren Danny Wallace som utforsket hva som måtte til for grunnlegge sin egen stat.
Etter mye arbeid grunnla Wallace til slutt mikronasjonen Lovely, men fikk problemer da han reiste til New York for å få nasjonen anerkjent av FN.
Men frykt ikke. Det er en rekke nasjoner som ikke bryr seg nevneverdig om hva pampene i FN mener er et ekte land.
Under kommer det tre eksempler på mikronasjoner som ikke bryr seg om FNs anerkjennelse.
Užupis
Vi starter i med republikken Užupis. Den lille mikronasjonen ble grunnlagt i 1997 og ligger i et lite område av gamlebyen i Vilnius, hovedstaden i Litauen.
Republikkens innbyggere er hovedsakelig kunstnerne, og landets president er dikter, filmregissør og musiker Romas Lileikis.
Užupis har sin egen valuta, flagg, nasjonalsang og en hær bestående av elleve mann. For noen år tilbake rev også republikkens innbyggere ned en statue av Lenin og erstattet den med en av legenden Frank Zappa.
Mikrosnasjonens grunnlov slår fast at «en katt er ikke forpliktet til å elske eieren, men den må hjelpe han dersom han er i nød», «alle har rett til å dø, men det er ikke forpliktende», «alle har rett til å være dovne» og «alle har rett til og ikke skjønne alt».
Ladonia
Kunstnere virker til å stå bak brorparten av disse nye nasjonene, og Ladonia er en av dem.
Da den svenske kunstneren Dr Lars Vilks bygget to massive skulpturer i et naturreservat i Kullaberg sørvest i Sverige, regnet han nok med å bli hyllet som en helt.
For hvem liker ikke kunstnere som tenker på miljøet? Svenske myndigheter skulle det vise seg.
Uheldigvis for Vilks likte de lokale myndighetene dårlig hans to massive kunstverk og krevde at de begge måtte rives.
Etter å ha brukt over 75 tonn med rekved på det ene verket og x-antall uante mengder med stein på det andre, nektet kunstneren å rive ned noe som helst. Enden på visa ble en rekke runder i rettsapparatet
juni 1996 erklærte Vilks Ladonia som en selvstendig stat, da han mener svenske myndigheter ikke har kontroll over området og ikke kan strafferettslig forfølge han.
Nasjonen Ladonia lever i dag i beste velgående og har over 15.000 registrerte borgere. Hvem som helst kan søke om statsborgerskap på internett, og Vilks er selv med på å gå igjennom og godkjenne fremtidige Ladonianere.
Ifølge deres egen nettside tiltrekker nasjonen til seg over 40.000 besøkende hvert eneste år. Ladonia er anerkjent av andre mikronasjoner og, kanskje noe overraskende, Danmark.
De har en egen kongefamilie som er ledet av dronning Carolyn den første. Tronarvingen er kronprinsesse Greta.
De har også en egen regjering og en rekke ambassadører i land verden over, deriblant Norge.
Sealand
Det var en gang et land i Nordsjøen, et land i internasjonalt farvann uten noen form for internasjonal anerkjennelse.
Det de dog hadde var en mann med en visjon - grunnlegger fyrst Paddy Roy Bates. Bates anskaffet seg den tidligere forsvarsinstallasjonen med en drøm om å starte opp sin egen piratradiokanal på 60-tallet.
Etter hvert skjønte Bates at han satt på en gyllen mulighet til å gjøre seg selv til sjefen over alle sjefer og grunnla fyrstedømmet Sealand.
Til tross for å være en «tullestat» har det vært en rekke væpnete konflikter i det lille landet.
I 1968 ble en gruppe britiske arbeidere sendt ut for å reparere en bøye i nærheten av plattformen. Bøyen befant seg i hva Bates hadde erklært som Sealands farvann, og fyrstens sønn, Michael Bates, valgte å avfyre en rekke varselskudd for å jage vekk «inntrengerne».
Fyrst Bates ble dratt inn for retten av britiske myndigheter, men saken ble avvist da retten mente at myndighetene ikke hadde noe myndighet over Sealand som la i internasjonalt farevann.
Dette anså fyrsten som et tegn på at verden anerkjente Sealand som en selvstendig stat.
Ti år senere måtte man igjen ty til våpen for å forsvare landet, da den selverklærte statsministeren av Sealand, Alexander Achenbach, forsøkte seg på et kupp.
Fyrst Bates var i på fastlandet da Achenbach og en gruppe leiesoldater stormet plattformen. Der tok de Bates sønn Michael som gissel. Michael klarte utrolig nok å komme seg unna og vant tilbake kontroll over plattformen og Sealand.
Achenbach var utstedt et Sealand pass og ble siktet for forræderi. Han ble holdt fanget mot en løsesum på 75.000 tyske mark (rundt 230.000 kroner). Myndighetene i Tyskland (hvor Achenbach opprinnelig kom fra), Nederland og Østerrike krevde at britiske myndigheter skulle involvere seg. Takket være domstolens avgjørelse ti år tidligere, trakk de britiske myndighetene bare på skuldrene over tyskernes ønsker.
Tyskland måtte til slutt sende en diplomat til London som forhandlet fram løslatelsen av den politiske fangen.
I 2006 var det en brann på plattformen, og en person ble sendt til sykehus på grunn av skadene. I 2007 vurderte svenske Pirate Bay å kjøpe «landet» for å slippe unna svenske myndigheters stadig strengere lover rundt fildeling, men Bates-familiens prislapp på 600 millioner pund ble for mye for svenskene.
Sealand valgte å inndra alle landets pass i 1997, men selger i dag både lord og lady-titler, mynter, samt Sealand ID-kort for dem som er interessert.
Vi kan også nevne at Fyrstedømmet har sitt eget landslag i fotball, grunnlov og nasjonalsang.
I 2012 døde nasjonens grunnlegger, Roy Bates. Han ble offisielt etterfulgt av sin sønn fyrst Michael Bates, men har styrt Sealand siden 1999.