Dette er en helvetes gøy TV-serie

Preacher (tv-serie)
Viaplay

En TV-serie basert på en tegneserie som er så politisk ukorrekt at den er vanskelig å beskrive, laget av to folk mest kjent for dopkomedier?

Kan det bli bra?

Det korte, enkle og raske svaret er ja.

Tegneserien Preacher kom i 1995. Den omhandler en predikant, Jesse Custer, som driver sitt virke i en bitteliten amerikansk by. Han hooker opp med, for å si det som kidsa, en eldgammel vampyr (Cassidy) som elsker å drikke seg full og sin tyvaktige eks-kjæreste (Tulip O'Hare).

I tegneserien, som gikk i fem år, leter han bokstavelig talt etter Gud. Bakgrunnen er at Custer har blitt besatt av en eldgammel demon, som gir Preacher en del overnaturlige krefter. Da det skjedde forlot også Gud himmelen.

TV-serien følger i det store og det hele tegneserien start (vi har sett de fire første episodene), men istedenfor at hele kirken blir ødelagt (og alle som er i den drept) blir Cassidy besatt mens han er alene.

Den alkoholiserte vampyren (kan vampyrer bli alkoholiserte?) spilles av den geniale Joe Gilgun (Misfits, This is England) mens eks-kjæresten Tulip spilles av Ruth Negga (Misfits, Breakfast on Pluto). Hovedrollen trakteres av Dominic Copper (Howard Stark i Captain America: The First Avenger). De tre er nærmest perfekte for sine roller, kanskje spesielt Gilgun.

Så hva med folkene bak? Jo, det er Seth Rogen og Evan Goldberg som er folkene som lager dette. De samme folkene som har laget Knocked Up, Superbad og Pineapple Express... Å si at dette er i samme stil er litt som å si at Mayhem spiller samme musikk som Kiss.

Preacher er bleksvart humor, overnaturlig grøsserkomikk, drama og litt X-Files. Og kanskje en av de beste seriene på lenge.

Episodene vil sjokkere slik du kanskje er vant til fra Game of Thrones. De vil overraske slik du husker fra Lost. De er så politisk ukorrekte som stort sett kun britiske serier er. Og det er storartet underholdning.

Spennende, tøft, skummelt og morsomt.

En western blandet med True Blood, Walking Dead og noe ubestemmelig nytt (kanskje det er britisk inspirert humor?).

For fans av tegneserien er det å si en ting: Det er ikke helt der ute, men det er ikke langt unna. For alle andre: Dette er helvetes gøy. Bokstavelig talt.

Den 23.mai kan du se den.