Dette er Downtons arvtaker

Strabasiøse fødsler og fattigdom i East End ble overraskende gigantisk TV-hit.

Publisert

(SIDE2:) Hver lørdag sender NRK nå første sesong av «Nytt liv i East End». Den noe kjedelige tittelen er kopiert fra den svenske tittelen på serien, men ikke la deg lure.

I hjemlandet er «Call The Midwife» nå en mer populær serie enn «Downton Abbey».

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

- Fødte hjemme
Serien handler om jordmødrene som er tilknyttet Nonnatus House, et nonnekloster, i East End av London rett etter krigen. Det var en tid med mye fattigdom, store familier, få biler og en for oss hårreisende gynekologi. Men dertil var de kvinnelige innbyggerne i Poplar bydel særdeles heldige etter som jordmødrene lå ganske langt fremme hva 50-tallets fødselslære var. De tilbød til og med jevnlige svangerskapskontroller.

Men fremdeles var hjemmefødsler med kun jordmor til stede det normale i familier som gjerne bodde på ørsmå to og treromsleiligheter med både sju, åtte og 12 barn. Mens ungene lekte utenfor, fødte mor på soverommet.

Det meste jordmoren som serien bygger på traff på var en kvinne som da skulle gjennom sin 25. fødsel.

Ante ikke rekkevidden
Serien bygger på Jennifer Worths biografi med samme navn. Worth var 22 år gammel og flyktet fra brusten kjærlighet og inn i noe hun ikke ante rekkeviddene av. Sykepleieren og jordmoren tok ikke bare en klassereise nedover, hennes kjærlighet for folket i East End og miljøet der er påfallende varm på boksidene. En varme TV-dramaskaper Heidi Thomas har forsøkt å overføre til skjermen.

Worth skrev sin historie etter at en annen jordmor skrev i Royal College of Midwives Journal at jordmødre var sterkt underrepresentert i litteraturen. Det er en ærlig og usminket historie om hvordan det var å jobbe ved Sisters of St John the Divine-klosteret i Whitechapel rett etter krigen, om fødsler uten noen form for hjelpemiddel annet enn jordmorens kyndige veiledning så langt den gjaldt, om liv og død og sorg og en tid der p-pillen ennå ikke var oppfunnet.

Worth og serien har fått mye ros for å ha fanget en nylig, men likevel svunnen tid. I dag er det ingenting igjen av det gamle området rundt Whitechapel, og med det forsvant et helt samfunn. Samtidig gir den et korrekt innblikk i en verden som stort sett har vært eksklusiv for den som skal føde og jordmoren som hjalp til.

- Så skrekkelig grusomt, skremmende og ekkelt det måtte være å være kvinne i 1960-tallets East End, skrev forfatter Caitlin Moran.

Jennifer Worth selv var begeistret over at bøkene hennes skulle dramatiseres, men dessverre fikk hun ikke oppleve TV-serien. Hun døde kort tid før den første sesongen var klar.

Nye ansikter
Dramaskaperne valgte å gi rollene som nonnene til svært kjente kvinnelige britiske skuespillere som Jenny Agutter, Pam Ferris og Judy Parfitt. Mens rollene som de unge jordmødrene gikk til nye ansikter som Jessica Raine (Jenny Lee), Helen George (Trixie) og Bryony Hannah (Cynthia) i serien.

Kort tid etter at serien begynte sin ferd på britiske TV-skjermer, overtok den seertallene til «Downton Abbey» og er nå den mest sette serien i Storbritannia. Siden serien er så ekstremt knyttet til East End, var det tvil om den ville slå an utenfor Storbritannia, men det trengte ikke BBC å bekymre seg for. Den er blitt en minst like stor hit i for eksempel USA.

Miksen av babyer, autentisitet, en menneskelig tone, durabelige kvinnfolk, humoristiske nonner, stilige klær, senile eldre kvinner og en enorm dæsj nostalgi, har vist seg å ha enorm tiltrekningskraft på TV-seerne.

Selv nonnene i det nåværende nonneklosteret følger med hver uke, skriver The Telegraph.