Dette er all maten du kaster i året - og slik kan du kaste mindre
Ifølge Matvett kan nordmenn sløse mindre med mat ved å organisere kjøkkenet bedre - forskning viser at vi spiser det vi ser og glemmer det vi har innerst i kjøleskapet.
(SIDE2): Hver nordmann kaster i gjennomsnitt 46 kilo mat i løpet av et år, viser tall fra Matvett. I en stor undersøkelse gjort av Norstat på oppdrag fra IKEA, kommer det frem at 25 prosent av de spurte har dårlig samvittighet for all maten de kaster i løpet av en uke.
Anne Marie Schrøder er kommunikasjonsansvarlig i Matvett, som blant annet jobber med å finne ut hvordan folk i hverdagen kan sløse mindre med mat, i andre rekke bli mer miljøvennlige.
Nå deler hun sine beste tips for å hjelpe folk i å redusere matsvinnet, tenke bærekraftig og også spare penger i det lange løp.
Viktig å optimalisere kjøleskapsoppbevaring
Scrhøder mener mye av nøkkelen ligger i et godt organisert kjøkken. Da er spørsmålet - hvordan organiserer man kjøkkenet sitt bedre?
Hemmeligheten er ifølge henne å kjenne matvarene sine og hvordan de helst bør oppbevares.
- Det å oppbevare maten riktig har mye å si for holdbarheten. Kjøleskapet må ha riktig temperatur - 2 til 4 ºC. I tillegg skal noen matvarer oppbevares kaldere enn andre, og kulden synker til bunns i kjøleskapet, sier hun til Side2.
Denne artikkelen fra Matvett går nærmere inn på oppbevaring i kjøleskap
Kjøtt og fisk
Skal oppbevares så kaldt som mulig i kjøleskapet for lengst mulig holdbarhet.
Grønnsaker
Ifølge Schrøder er grønnsaker vanskelig fordi den optimale temperaturen varierer fra grønnsak til grønnsak.
En tommelfingerregel er allikevel at de aller fleste grønnsaker ikke skal gjennom en modningsprosess, og dermed med fordel kan oppbevares i kjøleskap.
Unntakene er tomat, agurk, artiskokk, fersk ingefær, aubergine og squash. Disse har det best i romtemperatur for smakens skyld.
Frukt
Steinfrukter, druer og bær bør oppbevares i kjøleskap.
Ellers bør de aller fleste andre frukter, eksempelvis epler, pærer, melon, banan, papaya og avokado oppbevares i romtemperatur - i hvert fall til de er modne.
Epler og tomater produserer gassen etylen og skal helst ikke oppbevares med andre frukter eller grønnsaker.
Les hele oppbevaringslisten for frukt og grønnsaker på Frukt.no.
- Bruk sansene og hold orden
Schrøder sier det også er viktig å tenke på god hygiene og å pakke i bokser som merkes tydelig med innhold.
- For eksempel når barn skal lage seg mat på egenhånd, er det viktig å passe på at ting ikke blir liggende lenge på kjøkkenbenken.
- Dessuten må folk slutte å være så opptatt av holdbarhetsdatoen. De fleste matvarer har i dag en «best før»-dato, som er en kvalitetsgaranti. Det betyr ikke det samme som at maten er dårlig når denne datoen er nådd. Utover dette bør folk i større grad bruke sansene.
Matvarer som fisk og kylling skal man være noe forsiktig med å bruke når holdbarhetsdatoen er passert. Ellers oppfordrer hun til å se på matvarene ofte og holde god orden.
- En annen smart ting er å ha en handleliste liggende på kjøkkenbenken der du skriver opp det som mangler. Slik unngår du å kjøpe ting du ikke trenger.
Les også:Kaster seg over mat som snart går ut på dato
- Sorter, reduser og plasser
Matsvinn og IKEA oppfordrer folk til å jobbe etter oppskriften «sorter, reduser og plasser» - få oversikt over hva som finnes først, deretter gjøre oppbevaringen mer kompakt og til sist organisere.
I skuffer og skap tipser de folk om å tømme skap og slå sammen tørrvarene sine i merkede bokser med tette lokk.
Ifølge Stine Odland, kommunikasjonsrådgiver i IKEA, ligger selve kjernen organiseringen, fordi man da får oversikt over hva man har, og i neste omgang kaster mindre mat fordi den ikke rekker å bli dårlig.
- Vi spiser det vi ser, men man trenger ikke omorganisere hele kjøkkenet på én gang. Ta to og to skuffer hver kveld, sier hun.
Les også:Ikea vil lære folk å kaste mindre mat i denne restauranten
Oppfordrer til å ta vare på rester
Odland ber også folk om å bli flinkere til å ta vare på restene sine.
- IKEA-undersøkelsen viser at Oslo-folk ikke er så gode på dette, men vi må tørre å ta vare på restene våre. En råvare som har ett formål, kan lett brukes til noe annet.
- En myk gulrot kan bli veldig god i en suppe fordi den blir søtere etter hvert som den blir moden. Bløte tomater kan fortsatt brukes, og hvis man putter en issalat i et isbad blir den mye friskere, sier Odland og Schrøder.
Såkalte «restedager» er noe de også snakker varmt om - en slags buffétdag man har hver dag i uken der man spiser restene fra foregående dager.
- Vi kaller det for «restetorsdag» - man bruker det man har i en ny sammenheng. Torsdag er en bra dag for dette fordi man vanligvis vil handle inn ny mat til helgen, sier Schrøder.
På Matvetts nettsider finnes det egne resteoppskrifter som er ment å forvandle folks rester til smakfulle måltider.
«Life At Home»-undersøkelsen til IKEA viser også at Oslo-folk er de som oftest spiser alene, og som ønsker å spise sammen med andre oftere. Fremti prosent av de spurte i undersøkelsen ga uttrykk for at de setter stor pris på å lage mat med andre.
(Saken fortsetter under bildet)
Vil at folk skal tenke på fremtiden
Det er også et langtidsperspektiv inne i bildet i matsløsningssamarbeidet til IKEA og Matsvett som bygger på større matproduksjons- og klimaproblematikker som vil gjøre seg gjeldende i fremtiden.
- En tredjedel av maten som produseres blir kastet. Om 35 år vil vi være ni milliarder mennesker på Jorden og må produsere 65 prosent mer mat. Der har vi et problem - fordi det ikke blir mer matjord. Dessuten har vi økende klimautfordringer som mer tørke og flom og da er det viktig at vi tenker bærekraftig, sier Schrøder.
De har en visjon om å redusere matsvinnet med hundre prosent, og innrømmer at det er hårete, men synes allikevel det er viktig å virkelig gå inn for å gjøre en forandring.
Schrøder forteller at de jobber med å utvikle en samarbeidsavtale med myndighetene om matsvinn og forhåpentligvis bli i stad til å sette et nasjonalt mål høsten 2016.
- Alle kan gjøre noe, konkluderer de.