Detektivinnsats løser Stonehenge-gåte

Rundt 5000 år etter at Stonehenge ble anlagt, har forskerne endelig klart å løse en av de store gåtene rundt det verdensberømte monumentet i Wiltshire sør i Storbritannia: Hvor kom steinene fra, såkalte bluestones – en blåaktig vulkansk bergart – som danner den innerste sirkelen i det rituelle steinalderanlegget?

Denne artikkelen er levert av Illustrert Vitenskap.

Lasermassespektrometri

Etter iherdig detektivinnsats kan forskerne Robert Ixer ved University of Leicester og Richard Bevins ved National Museum Wales nå peke ut et berglag ved navn Craig Rhos-y-Felin nær Pont Saeson sørvest i Wales som stedet der i hvert fall noen av de mektige steinene stammer fra.

For å komme frem til resultatet brukte forskerne såkalt lasermassespektrometri – en teknikk som både analyserer steinens kjemiske sammensetning og de mikrobiologiske livsformene som fantes da den ble dannet. Analysen viste perfekt samsvar mellom de store steinene i Stonehenge og det 70 meter lange berglaget i Craig Rhos-y-Felin.

Skaper nytt mysterium

Altså har man for første gang klart å knytte de blå steinene til et konkret sted, men påvisningen skaper et nytt spørsmål som er like stort som det som ble besvart. Til nå har forskerne ment at steinene ble tatt fra Preseli Hills i Wales. Derfra ville det vært mulig å frakte dem på flåter via Bristol Channel og opp elven Avon til Wiltshire.

Men Pont Saeson, som forskerne nå har pekt ut som opphavssted, ligger i lavlandet nord for Preseli Hills, og derfra er veien til Wiltshire preget av enda større hindringer og utford­ringer. Hvordan steinaldermenneskene tak­let dem, utgjør en ny gåte for forskerne.

Steinblokker ble fraktet 250 kilometer

De store Stonehenge-steinene kommer fra Pont Saeson som ligger 250 km unna. Steinaldermenneskene måtte enten ta dem på primitive flåter rundt neset St. David's Head, der farvannet er svært uberegnelig, eller slepe dem over det 500 meter høye fjellpartiet Preseli Hills. Begge deler virker som en overmenneskelig bragd.

Denne artikkelen ble først publisert på illvit.no. Les også: