Det virkelig Afghanistan
DETTE er det «virkelige Afghanistan» slik den tidligere britiske soldaten Paul Hutchings oppfatter det.
Den tidligere fallskjermjegeren fikk øynene opp for landets borgjemte skjønnhet og har tilbrakt måneder med å fotografere familier som lever i det krigsherjede landet.
Han har gjort det til et oppdrag å vise en side av landet vekk fra selvmordsbomber og skuddvekslinger.
41-åringen har fanget intime portretter av livene til de fattige og trengende, etter å ha brukt månedsvis på å komme under huden deres.
Eldre, kvinner og barn har alle godtatt å stille opp for den avslørende fotosamlingen.
Bildene inneholder et 18 måneder gammelt barn som knuger en AK47-kopi, tiggere langs veien og energisk barn som streifer gatene og til og med har startet egen forretningsvirksomhet.
– Til å begynne med var det veldig vanskelig siden fotografi blir sett på som nærmest trolldomskraft av enkelte, sier han.
– Noen forstår ikke hvordan det fungerer og ser også på det som en krenkelse av privatlivet.
– For å få innpass, tok jeg et bilde da de ikke så det, printet det ut og viste det til en kjøpmann som var avbildet.
– Han ble veldig begeistret da jeg viste ham kameraet mitt og hvordan jeg gjorde det. Han printet ut et annet bilde og viste det til alle vennene sine, og så ville de ha ett alle sammen.
– Slik fikk jeg sakte, men sikkert oppnådde jeg tillit og fortrolighet, og en mengde mennesker lot meg fotografere dem.
– Å ta bilde av kvinner blir av mange fremdeles ikke greit, men unger elsker å se ansiktet sitt på en skjerm. Så har du litt godteri i lomma du kan takke med, kan de gjerne posere hele dagen.
Flesteparten av bildene er tatt mellom januar og april i den historiske Bamiyan-provinsen om lag 260 kilometer fra hovedstaden Kabul.
Området er berømt for sine enorme buddhastatuer, Silkeveien og koblingene til Djengis Khan.
Provinsen ligger tre kilometer over havnivået med fjellkjeden Hindukush som bakteppe. Om vinteren synker temperaturen ned til mellom 12 og 17 grader celsius om natten, men kan nå 45 varmegrader om sommeren.
Livet her er ingen dans på roser, og mange hjem mangler elektrisitet og rennende vann. Rundt om ligger restene av tidligere konflikter som ammunisjon og utbrente, russiske stridsvogner.
– Disse siste tre månedene har vist meg en side av Afghanistan som jeg aldri trodde eksisterte, sier Paul.
Han er oppvokst nord i Wales.
– Folk kjemper bokstavelig talt med livet, hver dag. Det er deres egne krig for å overleve.
– Jeg har bitt meg merke i hvor seige folket er. Strøm er fraværende og hvis det finnes noe, så kommer det fra solcellepaneler eller små generatorer. Og det finnes ikke ferskvann, det meste av vannet kommer fra brønner eller elven.
– En unge var så heldig å få tak i en is under høytiden Nouruz og den falt i bakken. Tre barn slåss om å få spise den. Så ille er det.
Paul Hutchings er far til en fem år gamle Kitty og jobber som sikkerhetskonsulent, men kan av sikkerhetshensyn ikke utdype hva han driver med.
Forloveden hans bor i Cardiff og er gravid med parets andre barn. Terminen er i september 2013.
Når han er i Afghanistan tilbringer han natten i en bevoktet forlegning. De fleste av bildene hans er knipset med et lommekamera fra innsiden av en armert bil, men fotografen har blitt mer komfortabel med å bevege seg i gatene på egen hånd.
– Dette er Afghanistan, så elementet av fare er alltid der. Men i det området jeg befinner meg, er det mer sannsynlig at du blir påkjørt eller ranet enn at du blir skutt, sier han.
Ekssoldaten forteller at det er forskjell fra hans dager i Kabul, hvor han var vitne til selvmordsangrep og ble herset med av politiet fordi han tok bilder.
Hutchings begynte å fotografere etter at han forlot fallskjermtroppen og fikk seg en jobb i byen Jeddah i det vestlige Saudi-Arabia. Han har også jobbet i Kurdistan nord i Irak før han flyttet til Afghanistan i 2008.
Der var han stasjonert i Kabul det mest av tiden, men fikk ikke anledning til å pleie interessen for fotografering siden gatene i hovedstanden er svært farlige.
– Det største problemet jeg har med dette landet, er korrupsjonen, sier Paul.
– Antallet milliarder av dollar som blir pumpet inn i dette området er uvirkelig, likevel havner millioner i lommene på krigsherrer og ministere.
Obs, artikkelen fortsetter på neste side
Erfaringene til Paul Hutchings har gitt ham et inntrykk av Afghanistan han ikke trodde han ville se, og han har ambisjoner om å fortsette å fange landets skjulte skjønnhet.
– Disse menneskene er overlevere og blant verdens mest seiglivede. de er vennlige, åpne og ærlige.
– De behandler deg som en konge. Selv om de ikke har noe, gir de deg alt de kan. Det varmer hjertet.
– Hva vi ville ansett som skrot i den vestlige verden, finner disse menneskene en bruk for. Mange av tingene du ser her er utrolig. Det har vært litt av en reise, avslutter Paul.