- Det var en påkjenning

(SIDE2): Han kviet seg for å stå på scenen.

- Det er klart at det også var en påkjenning å stå der med det supre bandet og så er det seks publikummere, deriblant opphavsmannen, som sitter to meter fra deg og egentlig ikke aner hva som kommer og du vet at du har gjort ganske radikal grep med låten du skal synge, sier Halvdan Sivertsen til Side2.

Visesangeren snakker om hvordan det var å entre scenen under innspillingen av TV 2-realityen «Hver gang vi møtes» for å fremføre sin tolkning av de andre låtskrivernes sanger.

Sivertsen var i utgangspunktet skeptisk til å være med i programmet, og han måtte bli spurt hele tre ganger om å være en del av programmet før han takket ja.

- Jeg trodde det ble litt mye selskapsleker, men så oppdaget jeg etter hvert at det kom til å bli mye musikk og da ble det plutselig fristende å treffe så flinke sangskrivere, og samtidig få sjansen til å høre egne låter og få gjøre de kreative tingene med andres musikk som man ikke har fått gjort før, sier Sivertsen.

- Det var det som trigget meg, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- En ganske stor bombe
Han understreker at det var musikken som sto i fokus under innspillingen - til tross for at programmet også er fylt med andre aktiviteter enn sang og musikk.

- Det var i hovedsak et musikalsk møte, og det å få treffe så mange flinke sangskrivere og ikke minst få høre deres versjoner av mine sanger allerede første dagen - det var en ganske stor bombe, sier Sivertsen.

- Samtidig så var det veldig viktig og veldig morsomt det som skjedde i forkant, nemlig de ukene og månedene man brukte på å gå inn i andres kataloger, forske i musikken og finne noe man kanskje kunne gjøre noe meningsfylt med selv, selv om det sjangermessig lå ganske langt unna, fortsetter han og trekker da Bertine Zetlitz og Paperboys-Vinni frem som eksempler på låter det var ekstra utfordrende å jobbe med.

Han synes det var overraskende å høre hvordan de andre artistene hadde tolket hans låter, og trekker fram Vinnis versjon av «Sommerfuggel i vinterland» som et av de store høydepunktene under innspillingen.

- Om det blir en sesong to så misunner jeg de som får være med for akkurat den biten er fin, sier Sivertsen.

- Men så vil jeg advare på det sterkeste at man kommer til å ha et kamera etter seg fra åtte om morgenen til tolv om natten. Det var en påkjenning. Det var det eneste som var den store påkjenningen med hele prosessen. Sosialt synes jeg at vi fungerte bra sammen. Vi hadde masse å snakke om og vi hadde mange forskjellige livserfaringer som det var morsomt både å fortelle og høre om, fortsetter artisten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Maltraktert eller arrangert
Det å gå på scenen var imidlertid også en utfordring.

- Hver gang jeg entret scenen var det ganske spennende. Jeg grudde meg litt til det for jeg visste at mange av disse versjonene var annerledes enn originalen. Man kan godt ha respekt for noen som sangskriver uten at man er så begeistret for det de holder på med, så jeg visste ikke om det kom til å bli veldig godt likt, sier Sivertsen.

- Men jeg føler også det beviste at vi er en ganske fin gjeng, og at de sangene vi har valgt tålte det vi gjorde med dem. Det synes jeg i all beskjedenhet sier noe om at egentlig så er det ganske fine sanger for de sangene mistet verken livet eller innholdet sitt til tross for at de ble maltraktert eller arrangert om eller skrevet over. De sangene tåler det, og det er en styrke, fortsetter han.

- Var det noen av artistene som overrasket deg?

- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg hadde forventet at dette skulle være folk som var interessante å snakke med og morsomme å være sammen med, og det var de absolutt. Så det ble en veldig hyggelig atmosfære, både faglig og sosialt. Det lå en slags respekt i lufta for hverandre og den tror jeg heller vi aldri mistet, den tror jeg bare ble styrket. Det var fint, svarer Sivertsen.

«Hver gang vi møtes» ser du på TV 2 lørdager kl. 20:00, og i førstkommende program er det låter av Anne Grete Preus som skal tolkes.

SE ELVIRAS TOLKNING AV PREUS' «FRYD» HER: