- Det var deilig å ha hverandre

GIMLE KINO/(Side2): I vakre naturomgivelser i Flatdal vest i Telemark vokste tvillingene Ivar og Frank Hesmyr Falander (26) opp.

- Det var en liten og trang bygd, men det var kjempekoselig og vokser opp der, sier Ivar til Side2.

- Ja, det var koselig, men vi ble tiltrukket av byen og nå har vi bodd mange år i hovedstaden, fortsetter Frank, som er svært lik sin bror.

Som deltakere i «Amazing Race» utgjør de to ett av de elleve parene som har reist verden rundt i et håp om å vinne realityprogrammet, som visstnok skal være en av de mest kostbare, norske produksjonene noensinne.

- Vi kunne skrike og slå hverandre
De to beskriver reisen som eventyrlig, men til tider skremmende. De legger ikke skjul på at de verdsatte muligheten til å støtte seg på hverandre da det sto på som verst under innspillingen som fant sted i februar i år.

- Man savner fort den tryggheten man har hjemme når man drar til land man ikke kjenner. For selv om det er spennende blir man litt redd inni seg, og etter hvert som man blir sliten og tenker på dem hjemme blir man lei seg, sier Ivar. Han legger til at det var deilig å reise på tur med noen som kjenner ham så godt som det tvillingbroren gjør.

- Det var den beste personen jeg kunne reist med. Det var en god støtte å ha den personen man stoler på, og er mest glad i, med på en sånn tur. Vi kunne skrike og nesten slå hverandre, men det gikk over i løpet av et minutt for vi kjenner hverandre så god.

- Det var noe man ikke snakket om
Det er imidlertid ikke bare under innspillingen av realityprogrammet de to har vært god støtte for hverandre. Da guttene som 21 år gamle kom ut av skapet, var det både trygt og godt å ha en bror å dele redsler og utfordringer med.

- Når det har skjedd ting i livet som har vært tøffe så har det vært godt å ha hverandre for å komme gjennom det. Som for eksempel da vi begge kom ut av skapet – da hadde vi hverandre. Man visste at vi var like, så det var deilig og ha hverandre, og vite at man kunne støtte seg på noen som var lik, sier Frank.

Det at det tok så lang tid før de begge innrømmet at det var gutter, og ikke jenter de var interessert i, mener de selv skyldes flere faktorer.

- Vi har alltid visst det på en måte, men vi vokste opp i en liten bygd og homofili var ikke så kjent da vi var mindre. Det var ikke noe man snakket om, og derfor fortrenger man det. Men etter hvert forstår man, sier Frank.

- Det kom snikende i tenårene, for da fant man mer ut om seg selv og man fant ut hvordan man var som person, fortsetter Ivar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Homofili er en skam
De legger ikke skjul på at de møtte noen fordommer da de sto fram som homofile, men understreker at de alltid har fått støtte fra sine foreldre.

- I vår familie er noen kristne, og da har man hørt at homofili er en skam, at det ikke er bra, og at det er en sykdom som kan eller ikke kan helbredes. Men så har vi en mor som sa at om det ble noe tull så ville hun ta fram paraplyen, ler Frank.

- Ja, hun sa at om noen kom på gårdstunet vårt med fordommer ville hun slå dem med paraplyen, legger Ivar til.

- Aldri vært så redd
Tvillingbrødrene tror begge at både familie og venner vil bli overrasket når de får se dem i aksjon på TV-skjermen, for de kreative 26-åringene er ikke akkurat i sitt vante element når de reiser verden rundt i kampen om å vinne realityprogrammet.

- Det var ingen som trodde at Ivar og jeg kunne være med på «Amazing Race». Vi er ganske distré og stresset, sier Frank.

De minnes at de ved flere anledninger fryktet for sitt eget liv, spesielt under transportetappene.

- Da jeg ble virkelig redd så tenkte jeg «Herregud skal jeg gjøre dette her?». Jeg tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv og det skjedde flere ganger i løpet av turen, sier Ivar.

- Spesielt trafikken. I andre land er ikke trafikken bra. Det å ta taxi var en av de skumleste tingene for dem kjøre så sykt fort, fortsetter han.

Frank nikker bekreftende.

- Ivar har alltid vært den mest stabile av oss to, men nå i racet var det jeg som roet ned Ivar når han var trist og lei seg. Man ble psykisk og fysisk preget av turen og da var det jeg som var mest stabil og rolig i de tunge tidene, sier Frank.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Bruke ett minutt på å ta inn kulturen
Til tross for at de måtte utføre en rekke halsbrekkende stunts legger ikke tvillingene skjul på at de koste seg på reisen.

De hadde nemlig bestemt seg før de forlot Norge at de skulle prøve å få med seg litt av landene de besøkte, og det til tross for tidspress og konkurranseinstinkt.

- Det hadde vi snakket om før turen - at vi måtte få skaffet oss et visst inntrykk av de plassene vi skulle reise til. Vi skulle ikke bare fokusere på oppgaven slik som andre gjorde, men faktisk bruke ett minutt på å ta inn kulturen og oppleve der man er. Da ser man mye mer. Og det var vi bevisst på, sier Frank.