Det tapte paradis

Uskyld - Norge, 2012. Regi: Sara Johnsen.Med: Marie Bonnevie, Kristoffer Joner, David Dencik, Maria Heiskanen, m. fl.

Sara Johnsen blir regnet av mange som en av Norges mest spennende regissører, med kritikerros for sine filmer, «Vinterkyss»og «Upperdog». Med en meget sterk rollebesetning er hun nå klar med sin nye film, dramaet «Uskyld». Som i hennes tidligere filmer, står hun også for manuset.

«Uskyld» starter med at to brødre blir funnet drept dypt inne i skogen. Sammen med likene finner politiet en meget medtatt kvinne som har en nær tilknytning til mennene. «Uskyld» er historien om disse tre, fra barndom og en dramatisk ungdomstid, til problemene de møter som voksne.

I hovedrollen som Janne finner vi Marie Bonnevie. Hun spiller læreren som forlater mann og stebarn så fort hennes barndomskjæreste William (Kristoffer Joner) dukker opp igjen etter flere års reise i utlandet. De reiser til sitt barndoms paradis, nemlig skogen ved der de vokste opp. Her kan de elske hverandre og leve livets glade dager helt til Williams bror, Ruud (David Dencik), oppdager dem og gjenopptar sitt psykotiske maktspill mot dem. Et spill han har bedrevet siden de var unge.

Filmen hopper en del i tidslinjene, noe som kunne vært forvirrende hadde det ikke vært for at hvert tilbakeblikk gir oss mer om karakterenes forhold til hverandre. Motivene for grusomhetene blir brettet ut sakte, men sikkert. Disse grepene bygger opp en spenning som ellers ikke hadde vært der, med tanke på at dette ikke er en tradisjonell thriller.

Det er en meget vakker film Sara Johnsen har laget. Fargerike naturbilder står godt i kontrast med det intense dramaet vi får se. Intime nærbilder på skuespillerne, og en lydproduksjon som virkelig underbygger følelsen av vill natur. Sammen med den gode klippingen er den én av de visuelt sterkeste filmene vi har sett,av en norsk regissør.

Det er lite å utsette på skuespillerprestasjonene i «Uskyld». Maria Bonnevie er skjør og vakker og David Dencik er bunnsolid som den unormale Ruud. Dencik ble sist sett i «En Kongelig Affære», det danske kongedramaet som fikk gode skussmål hos oss. Her har han virkelig levert en prestasjon som vil bli husket. Den som faktisk skinner svakest i filmen av de tre hovedrollene er Kristoffer Joner, som helt klart gjør det beste han kan ut av en ganske anonym rolle. Maria Heiskanen spiller politikvinnen som har fått oppgaven å oppklare mysteriet i skogen, og det er også hennes fortellerstemme som blir brukt i filmen. Også hun leverer en god rollefigur.

Det er veldig lite dialog i filmen. Det meste er uttrykt gjennom blikk, ansiktsuttrykk og fysisk interaksjon. Den største svakheten til «Uskyld», er akkurat det at den stoler så blindt på prestasjonene til skuespillerne, for det er ikke alltid dette grepet fungerer like godt. Dette underbygger også følelsen av melodrama som dukker opp til tider. Med tanke på hvor mange dramatiske ting som skjer i historien, er det underlig hvor lite karakterene snakker sammen.

Her er vi inne på en annen bemerkelsesverdig ting med filmen. Det er noe overdrevet vor mange dramatiske hendelser som kan skje tre mennesker i løpet av så kort tid. Pirk kanskje, men man kommer ikke helt unna den tanken likevel. Uten at jeg skal avsløre noe, så føles for eksempel historien om barnet noe overflødig.

«Uskyld» er et spennende trekantsdrama, med solide prestasjoner av alle de involverte. Til tross for litt for mange dramatiske vendinger, står man igjen med inntrykket av en meget sterk film.