Det stygge A-10-vortesvinet forsvinner

Det er stygt. Det er tregt. Og det har vist seg å være utrolig effektivt.

Det er på mange måter slutten på en egen æra, når det amerikanske forsvaret nå ser ut til å gå inn for at jagerflyet A-10 Thunderbolt II - best kjent som «Warthog» - skal pensjoneres.

Poenget er at det amerikanske forsvaret skal spare penger. Mye penger. Og noe må kuttes om de skal få råd til å videreføre det prestisjefulle F-35-programmet - som Norge også er dypt involvert i.

For som enkelte medier nå sier: Det er i våre tider viktigere å ha noen fly som kan gjøre mange forskjellige ting, enn å ha mange forskjellige fly som er ekstremt god på én oppgave.

Og A-10 er nettopp et fly som ble produsert med tanke på å ha én oppgave: Å ødelegge tanks i hopetall.

Laget for en annen tid

Flyet, som er bygget i over 700 eksemplarer, ble laget i en tid der store tank-invasjoner fra Russland var en høyst reell frykt.

Men under den første Irak-krigen fant en ut at moderne tankser var så raske, og brukte så ekstremt mye drivstoff (en M1 Abrams bruker rundt 40 liter per mil), at støttefunksjoner ikke klarte å holde følge.

Dermed ble fremrykninger med store mengder tanks forsinket og ikke nevneverdig effektivt. Ingen tror lenger på store tanksslag som vi så under 2. verdenskrig og som en fryktet på 70- og 80-tallet.

Men i nyere tid har A-10 vist seg som et svært effektiv fly for å gi støtte til bakkestyrker. Flyet har til en viss grad fungert som en erstatning til kamphelikoptre med lenger rekkevidde og høyere hastighet.

Men fordi droner kan holde seg i luften over mye lengre perioder enn et A-10 fly, ser det amerikanske forsvaret ikke lenger at de har råd til å ha A-10 i arsenalet.

En ekstrem hovedkanon

Da A-10 i sin tid ble designet, var det fordi en trengte et effektivt våpen mot armerte kjøretøy, og datidens fly og helikoptre var i stor grad laget for å angripe mykere mål.

Resultatet ble et fly som i praksis bygget som en enorm, flyvende gatling gun.

Og det var ikke en hvilken som helst kanon de utstyrte flyet med. A-10 er det eneste flyet som har hatt mulighet til å bruke GAU-8 Avenger-kanonen, en 7-løpet kjempe som var spesielt utviklet for formålet.

Se på det som en oppskalert minigun, som skyter 30 millimeters projektiler med utarmet uranium for å penetrere pansrede kjøretøy på en effektiv måte.

Hver kule veier nærmere 400 gram.

Våpenet i seg selv veier nær 300 kilo, er totalt 6 meter langt - og kan spy ut 4000 kuler i minuttet. Det er over 65 skudd i sekundet.

Et under at det var mulig

GAU-8-kanonen har ikke blitt benyttet på andre fly enn A-10 på grunn av sin ekstremt kraftige rekyl og høye vekt. Når det skytes, presses flyet tilbake med en kraft tilsvarende 45 kN, noe som er litt mer enn effekten av én av flyets to motorer.

På et vanlig jagerfly er gjerne automatvåpnene plassert ut på siden av skroget, men den kraftige rekylen gjorde at det var utrolig viktig at det aktive løpet var helt midtstilt på flyet, ellers ville flyet bli dyttet ut av kurs.

Siden hele kanonen ikke er helt symmetrisk, er det plassert litt på siden i flyet, slik at det aktive løpet er akkurat i midten.

Ifølge piloter som flyr flyet, kjennes det omtrent som flyet rives i stykker når en fyrer løs.

Men dette var ikke den eneste utfordringen med kanonen. Under tidlig testing av flyet på 70-tallet opplevde man at avgassene fra geværet kunne få gassturbinbaserte motorene til å slukke. Motorene måtte derfor redesignes slik at de fikk egne tennmekanismer som blir aktivert når våpenet fyres av for å hindre at motoren stopper.

Flyet kunne også utstyres med en rekke forskjellige raketter og bomber.

Laget for å bli skadet

Siden A-10 er et fly som er laget for å angripe bakkemål, og den er optimalisert for å ha en angrepsvinkel på 30 grader på bare 1200 meters avstand, er det ikke utenkelig at den kan bli møtt med en del luftvernsild.

Flyet ble derfor laget med det mål for øyet at det skulle kunne fly med til dels ekstreme skader. Piloten sitter inne i det som blir beskrevet som et titaniumsbadekar for beskyttelse, mens drivstofftankene reparerer seg selv automatisk om det blir skutt hull i dem.

Aviation Week and Space Technology sa det kanskje best:

«The aircraft is designed to fly with one engine, one tail, one elevator and half a wing torn off.»

Svært effektivt

Selv om den første Irak-krigen på mange måter var krigen som fikk militæret til å tvile på om det ville bli store tankslag i fremtiden, var det likevel her at flyet fikk sitt store gjennombrudd. Flyet hadde ikke vært særlig populært rett etter sin introduksjon, men viste virkelig hva det var godt for mot Saddams styrker.

I løpet av krigen i 1991, skal flyet ha tatt ut mer enn 900 irakiske tanks, 2000 militære kjøretøyer og 1200 artilleriinstallasjoner. For syns skyld skjøt det også ned to helikoptre. Men en måtte også se at en tapte tre fly.

A-10 har stort sett blitt brukt i alle konflikter USA har vært involvert i siden - noe som har blitt en del - blant annet 32 prosent av alle toktene i Irak og Afghanistan.

En rapport om den andre Irak-invasjonen melder at det ble avfyrt ikke mindre enn 311.597 skudd fra A-10 - mens ett fly ble skutt ned.

Mot slutten

Men for USAs forsvarsminister Chuck Hagel er det nå altså kroken på døra.

- For å ha råd til investeringene i F35, vil luftforsvaret redusere antallet taktiske skvadroner, inkludert hele A-10-flåten. Å kutte A-10-flåten vil føre til innsparinger på 3,5 milliarder dollar over fem år og vil sette fart på luftforsvarets moderniseringsplan.

- «Warthog» er en erverdig plattform, så dette var en vanskelig avgjørelse. Men A-10 er et 40 år gammelt fly med ett hovedmål, nemlig å ta ut fientlige tankser under den kalde krigen. Det kan ikke fungere effektivt når det møter mer avanserte fly eller annet luftforsvar. Som vi så i Irak og Afghanistan, så har framveksten av presisjonsammunisjon ført til at flere typer fly kan tilby effektiv luftstøtte, alt fra B-1 til droner. Og disse flyene kan utføre mer enn én oppgave, slår Hagel fast.