- Det smalt umiddelbart og det tok livet av nyforelskelsen overraskende fort

Pappahjertes blogg får folk til å juble.

Publisert

(SIDE2): Pappahjerte-blogger Peter Kihlman harselerer med sitt eget liv som samboer og pappa.

«15 grunner til at dere ikke lenger er nyforelsket» har i skrivende stund hatt nesten 200.000 lesere. Og kommentarene strømmer inn etter at Kihlman la ut blogginnlegget torsdag kveld.

- Det smalt umiddelbart og det tok livet av nyforelskelsen overraskende fort, forteller mannen bak bloggen «Pappahjerte» Peter Kihlman

Han er samboer med Christina og de to møttes for tre år siden. Sammen har de sønnen Gustav (2).

- Jeg og min kjære møttes for ganske nøyaktig tre år siden og det smalt umiddelbart. Fra første dag så var det ikke noe spørsmål om vi var ment for hverandre. Det tok faktisk livet av nyforelskelsen min overraskende fort, for det var liksom ikke noe spørsmål om. Vi skjønte med en gang at vi skulle bli gamle sammen og sitte på gamlehjem om ørten år og se tilbake på good times.

Peter forteller at de to hadde kjent hverandre indirekte i mange år via hver sin blogg.

- Vi kommenterte litt på hverandres blogger og har felles nettbekjente uten å egentlig tenke noe mer over det. Så kom vi i prat på Facebook gjennom en felles bekjent og vips så tok det fyr og kjærligheten spredte seg som ild i tørt gress. Dette førte vel også til at Plutten kom til verden lenge før planen. Og godt var det, for han er verdens kuleste kis og selve meningen med livet.

EKSEMPEL PÅ TEKSTMELDINGER SOM FORTELLER ALT:

Bloggposten «15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger» starter slik:

«I starten av et forhold er alt bare rosenrødt og stjerner i øya. Men så.. på et eller annet tidspunkt endres det, uten at noen egentlig får det med seg, litt på samme måte som med stemmeskiftet. Har dere krysset grensen? Her er 15 ørsmå hint på at dere muligens ikke kan defineres som nyforelsket lenger.»

Her er noen av Peters 15 punkter;

Sengekos

«Sengekos» går fra å bety intense netter som i en fransk film som får det til å dugge på brillene, til å nå bety utelukkende hvor deilig det er å krype under dyna etter en lang dag. For å sove. Så lenge som mulig.

Man slutter å late som

«Før eller senere må man bare stikke fingeren i jorda og innrømme at man muligens oversolgte på et par punkter helt i starten. Man slutter å kle seg som om man skal på prisutdeling og bryter ned fasaden bit for bit, til bare joggebuksa står igjen. Man blir nødt til å fortelle at man ikke har truger i kjelleren, elsker spennende toppturer eller drømmer om å bo på et italiensk vinslott. Først skammer man seg, men så viser det seg heldigvis at partneren er like ille. Hun har på ingen måte tenkt til å gjennomføre det kveldskurset i klassisk massasje, eller lage egen kleskolleksjon.»

De små tingene

«Alle de små tingene som var så sjarmerende, søte og nusselige i starten begynner å irritere vettet av deg. Som måten han sutter på pistasjenøttskallet på eller det at han tar av seg sokkene sine overalt. Det kan være måten hun kremter på når hun ser på tv, eller at hun aldri finner nøklene sine i den altfor store veska si. Hvordan kunne noe så irriterende noensinne ha vært søtt og nusselig?!»

Middag

«Da dere først møttes var det retter så flotte at Hellstrøm applauderte, laget på råvarer med eksotiske navn som ingen klarte å uttale. Det var appetittlige desserter til hverdags og gallamiddag i helgene. Du vet dere har kommet et steg videre når det er spaghetti. Igjen. Fordi det er så praktisk. Og fordi alle i husstanden liker det.»

- En teskje magi igjen

Selv om den humoristiske bloggeren lever med god samvittighet sammen med sin kjære og syns man skal være fornøyd selv om man legger merke til noen uvaner så begrenser han seg innimellom, med forholdet i tankene.

- Det er noe å kunne leve med god samvittighet og ikke late som. «What you see, is what you get» type ting. Men jeg prøver jo å begrense neglbiting og den type uvaner, for det er greit at det er en liten teskje magi igjen i forholdet, bare i tilfelle det skulle komme en regnværsdag.

Og regnværsdagene kommer som regel for de aller fleste. Noen dager det røyner ekstra på, hvor man er sliten, lei, trøtt, syk, overarbeidet, umotivert og kanskje ønsker seg et helt annet liv for en stakket stund i hvert fall.

Kate Elin Søyland er parterapeut i Åpen dialog i Sandnes og syns bloggen til Peter treffer kjernen ved bruk av humor.

- En klok pappa, som treffer kjernen ved bruk av humor – hvem kan ikke kjenne seg igjen i noen av de punktene? Og avslutter så flott med nettopp det kjærlighet handler om, nemlig ikke «på grunn av» men «på tross av» at ikke ting er perfekt i forholdet så er man oppriktig glad i hverandre. Det er den ekte kjærligheten. Samtidig er det mange par som i denne travle småbarnsperioden havner i «Er dette alt?» fasen. Føler du at du savner noe vesentlig i parforholdet så dropp bortforklaringene og ta det på alvor før du setter parforholdet i fare, sier hun.

Definer kjærligheten på nytt

- Kjærligheten endres hele livet. Ønsker du å holde på gode følelser kommer det neppe helt av seg selv. Gresset er som kjent grønnest der det blir vannet. Når man får små barn, lite tid og stadig noe man «må gjøre» er det viktig å definere kjærligheten på ny og sette pris på de små øyeblikkene. Om ikke annet få barnevakt et par ganger i måneden, og ta litt fri fra den travle mamma- og pappa rollen! Klarer dere ikke å kose dere er det et klart tegn på at forholdet trenger litt service – benytt parterapi forebyggende.

Her er faresignalene du bør være obs på, ifølge parterapeuten.

Lite nærhet eller sextørke i forholdet, som har vart lenger enn 2 måneder.

Kranglene kommer jevnlig tilbake, uten at dere får løst dem.

Det begynner å gå ut over barna, selv om dere prøver å skjerme dem.

Jobben blir et friminutt der du opplever mestring og et stadig større jobbfokus går utover parforholdet – eller motsatt, sliter med ineffektivitet og lav jobbmotivasjon.

Noen gruer seg for prat om forholdet, noen gruer seg for sex og nærhet og noen gruer seg til og med for å komme hjem.

Dere prater ikke samme språk lenger og misforståelser skjer stadig oftere.

Du blir avvist eller avviser, gang på gang. Til slutt resignerer dere og logger inn på Facebook.

Dere flørter og ler ikke lenger – men er gjerne flinke med barna og det praktiske.

Småkjefting eller en vond taushet er blitt normalen.

Dere har en perfekt fasade utad – andre syns dere er et flott og velfungerende par, men dere unngår tema som kan true den tilsynelatende idyllen.

Dere har «gode» forklaringer på hvorfor romantikken ikke er på topp – som selvsagt er reelle nok; travel småbarnsperiode, travle jobber, lite søvn også videre. Problemet er at dere tror det blir bedre senere og lar ting skure i stedet for å ta tak i forholdet.