Det ser imponerende ut, men vi blir lurt

Gods of Egypt.

USA, 2016.

Regi: Alex Proyas.

Med: Nikolaj Coster-Waldau, Gerard Butler, Brenton Thwaites, Geoffrey Rush, Elodie Yung, Chadwick Boseman.

Aldersgrense: 9 år.

Mytologien har spennende historier fylt av eventyr og dramatikk. De handlingstette historiene fungerer optimalt for filmatiseringer, og vi venter fortsatt på den store, gode filmen om norrøn mytologi (Marvels bruk av figurene teller ikke).

Denne gangen er det egyptisk mytologi som er i sentrum. Vi befinner oss på tiden da gudene levde blant menneskene, men som større og viktigere skikkelser enn oss dødelige. Den onde Seth tar livet av sin bror Osiris, slik at han selv kan bli konge  over hele Egypt. Samtidig gjør han menneskene til slaver, tvinger de andre gudene til å støtte ham og stjeler de magiske øynene til Osiris’ sønn Horus.

Men det er én ting han ikke har regnet med: Mennesketyven Bek.

«Gods of Egypt» er en pompøs film med dyre spesialeffekter, kraftig lydbilde og storslått fotografering. Den byr på kjente navn som Gerard Butler, Nikolaj Coster-Waldau og Geoffrey Rush, og musikken er vakkert komponert av Marco Beltrami.

Vi kan nesten lures til å tro at dette er en storfilm på linje med «Gladiatoren» og «Spartacus».

Men det tar ikke lang tid før filmen avslørers. Jo da, den prøver hardt. Regissør Alex Proyas vil gjerne lage en kommende klassiker. Han får det bare ikke til.

Filmen mangler en tydelig retning. Proyas vil fortelle så mye, han vil innom så mange figurer, få med så mange spesialeffekter, at han glemmer historien. Selv om spesialeffekter og dundrende lyd er med på å gjøre store filmer til nettopp store filmer, trenger de også en virkelig god historie som treffer publikum.

Det største problemet med historien, er at den ikke føles stram nok. Manusforfatterne Matt Sazama og Burk Sharpless har pøst på med kjærlighet, intriger, sjalusi, opprør, vennskap, utfordringer, oppdagelser og littegrann humor, og det blir rett og slett for mye. De burde fjernet det meste og jobbet videre med resten, slik at historien kunne framstått som tydeligere.

Et annet problem, er at Sazama og Sharpless ikke har tatt helt innover seg hvordan man snakket med hverandre i antikken. Ikke dermed sagt at karakterene måtte snakke på samme måte som man gjorde den gang, men språket er i overkant moderne. Hadde de ikke hatt på seg kostymer, kunne replikkene like gjerne blitt sagt i en spenningsfilm fra nåtiden. Ta dette eksempelet, hvor Seth snakker til sin far Ra:

«I will take your place. But it won't be sitting on some damn boat!»

Ikke spesielt gudeaktig …

Det er også merkelig at de ikke har holdt seg tettere til originalhistorien. Manusforfatterne har latt seg løst inspirere av Osirismyten, som i seg selv er spennende nok til å kunne la seg filmatisere (selv om den flyvende penisen kanskje kunne blitt en utfordring).

I stedet for en filmatisering av et ekte mytologisk eventyr, blir dette en forutsigbar klisjéhistorie om den lille mannen (bokstavelig talt) som risikerer livet for kjærligheten.

Skuespillet i filmen er heller ikke imponerende. Danske Nikolaj Coster-Waldau gjør for så vidt en hederlig innsats som Horus, og Brenton Thwaites er sjarmerende som Bek.

Gerard Butler passer derimot ikke inn i det hele tatt. Han mangler fullstendig den høytideligheten, stoltheten og gudommeligheten en karakter som Seth krever. Tilsynelatende er han fortsatt i rollen som Mike Banning i «Olympus Has Fallen» og har glemt å sette seg inn i sin nye rolle.

Den normalt briljante Geoffrey Rush, er så uinspirert at det bare blir trist å se på ham.

«Gods of Egypt» kan se stor og imponerende ut på utsiden, men er fullstendig hul og uinteressant på innsiden. En film du ikke trenger å bruke penger på å se.