- Det kunne gått på trynet
Ble inspirert av Bob Dylan til å skrive album på nynorsk.
(SIDE2 ): Han beskriver seg som en vestlands-melankoliker, men humoristisk sådan. Tom Roger Aadland har i disse dager sluppet sin tredje skive «Det du aldri sa».
I motsetning til den engelskspråklige debuten synger han denne gang å nynorsk - et direkte resultat av hans forrige album, der han oversatte Bob Dylan-albumet «Blood on the Tracks» til den norske målformen.
- «Blod på spora» var et lykkelig innfall som ble en uventet stor suksess. Jeg trodde det skulle bli et smalt sideprosjekt. Og det var etter det jeg tenkte at jeg skulle skrive låter på nynorsk, sier Aadland, som denne gangen har skrevet ni av ti tekster selv.
- De handler om rastløshet og lengsel etter kjærligheten. Slik sett er det ikke så forskjellig fra Dylans låter. Litt ironisk, ettersom jeg har vært lykkelig gift i ti år, ler 46-åringen.
Språkglede
Han forteller at han selv har blitt overrasket av hvordan låtene styres av hvilken målform de er skrevet på.
- På nynorsk har låtene blitt mye varmere, de engelske tekstene ble mer alvorlige. Vokabularet mitt på norsk er et annet enn det jeg har på engelsk, og det får betydning for hvordan tekstene blir. Jeg har funnet ut at nordmenn er glade i å uttrykke seg, glade i språket sitt. Selv nynorsk, smiler han.
Siden forrige utgivelse har Aadland hatt en svært produktiv periode og skrevet en rekke låter - nok til å fylle to cd-album.
- Jeg kunne gitt ut et album til, og det er i grunnen litt problematisk at markedskrefter og det kreative ikke går i hop alltid. Man vil jo gi musikken ut, ikke ha låtene liggende i skrivebordsskuffen, sier Aadland og forteller at han leker med tanken på å gi ut på andre måter enn å bruke albumformatet.
Skittent og brilliant
Som forrige skive, har han også på «Det du aldri sa» med seg Ørjan Haaland og Per Steinar Lie, rytmeseksjonen i The Low Frequency in Stereo, i tillegg til blant annet Linn Frøkedal på vokal og multistrengetalentet Olav Christer Rossebø.
- Jeg ville fortsette å ha det slitne og skitne indierock-uttrykket Low Frequency-gutta har, mens Olav er skolert folkemusiker og er teknisk brilliant. Samtidig som jeg hadde lyst å trekke bedre frem elementer av roots og country. Blandingen har blitt veldig bra synes jeg. For det kunne gått skikkelig på trynet.
En av låtene er ikke hans egen - Aadland har også denne gang oversatt fra engelsk, nemlig Waterboyslåta Fishermans Blues.
- Jeg var lenge veldig i tvil om den skulle med, jeg hadde lyst på noe som var 100 prosent mitt. Men den er viktig tematisk, og er på mange måter den såreste av alle låtene.
Hør «Det du aldri sa» med Wimp her!
Mer Bob
En ny skive med oversatte låter, er det også godt mulig det blir. Om enn ikke på helt samme måten som med «Blod på Sporet».
- Den oversatte og spilte jeg inn fra a til å, slik originalen er. Det er ikke nødvendig. Men det var kjekt å oversette den plata og det gikk godt, og jeg gjør det gjerne igjen.
For Aadland ser gjerne at rockens ståsted styrkes.
- For meg er det å oversette klassikere som Dylan eller Lou Reed en anerkjennelse på lik linje som når en fiolinist spiller en komponist. Rocken og det beslektede er en viktig kunstform, og det er rett og naturlig og viktig at artister i dag spiller de gamle klassikerne også i dag.