- Det kommer alltid til å være vondt

Bård (33) kjemper seg tilbake til livet.

Publisert

(Telemarksavisa): Bård André Migliosi Nilssen ble livstruende skadd etter den tragiske båtulykken utenfor Kragerø. Nå er han på god vei tilbake til livet.

I går ble 33-åringen skrevet ut fra Sunnaas der han har vært i rehabilitering i tre uker.

For første gang på to måneder kunne han reise hjem til Skien for godt.

– Legen og jeg ble enige om at jeg var for frisk til å være der. Framover skal jeg fortsette å trene og være sammen med familie og venner, selv om jeg ikke kan ha for mye lyd og for mange mennesker rundt meg. Målet er å komme tilbake i jobb som lege ved Betanien hospital, sier han.

Kritisk

Natt til lørdag 27. juli skjer det tragiske og ufattelige midt i sommeridyllen.

En skjærgårdsjeep kolliderer med en taxibåt utenfor Kragerø, der to personer omkommer. Bård André Migliosi Nilssen er en av de fire passasjerene i skjærgårdsjeepen, og svever mellom liv og død når han fraktes til Oslo universitetssykehus. Der legges han i kunstig koma for å få ned trykket i hjernen.

– Jeg hadde blødninger i hodet og trykket var høyt.

For å få ned trykket, ble deler av skallelappen skåret bort, forteller han.

– Det var kritisk nesten hele perioden mens han lå i koma. Men det beste som kunne skje, var at han kom tidlig til sykehuset.

– Traumeteamet rundt han har gjort en fantastisk jobb, og nevrokirurg Markus Widermann tok avgjørelsen om at det ikke var nok å bore i hodet for å få ned trykket, men at det var nødvendig å skjære bort deler av det, forteller pappa Bård Nilssen.

Våknet

I 13 dager lå Bård André i koma. Endeløse dager for familie og venner som ikke kunne gjøre annet enn å vente. Og håpe.

– Du våknet 8. august på bursdagen til mammaen din. Det var en fin bursdagsgave, smiler pappa Bård til Bård André.

Lettelsen var stor for familien, men for Bård André ble oppvåkningen et brutalt møte med virkeligheten.

– Jeg skjønte ingenting da jeg våknet, og lurte på hvorfor jeg var der og hvorfor noen skulle hjelpe meg.

– Jeg husker ingenting fra båtulykken, bare at vi sto på kaia. Men jeg synes det var rart at Anne Elisabeth ikke kom på besøk, for hun var sånn som ville gjort det. De ville ikke fortelle meg om det før jeg hadde kommet meg.

– Da jeg fikk vite det, trodde jeg det bare var tull. Det var så absurd, sier han. Bård André mistet to av sine beste venner i båtulykken, Petter Hagen og Anne Elisabeth Kaarstein Larsen.

– Jeg ble skadet og har kommet meg, men jeg tenker på familiene til Petter og Ann-Elisabeth. Det var to personer som var veldig nære meg og hele vennekretsen som var til stede den kvelden. Men det kommer alltid til å være sånn. Det kommer alltid til å være vondt, sier han.

Stort øyeblikk

Til tross for to uker i koma, falt funksjonene fort på plass. Bård André husker lite fra ulykkeskvelden, men han hadde ikke glemt koden til bankkortet eller når han sist brukte det. Allerede den andre dagen etter at han våknet, klarte han å ta et skritt til høyre.

– Den tredje dagen gikk du med prekestol sammen med to sykepleiere på hver sin side. Da du så meg komme 20 meter unna, løftet du armen mot meg og sa til dem: Det der er pappa! Det var et stort øyeblikk, minnes Bård Nilssen. Både foreldrene og Bård André har opplevd at både kjente og ukjente har brydd seg om dem etter ulykken.

– Jeg hadde fått 100 meldinger fra kjente og ukjente på Facebook og like mange på sms. Jeg prøver å holde meg litt unna sosiale medier, men jeg har lest noen av dem, sier han.

– Det har vært en veldig respons, både blant våre venner og folk jeg ikke kjenner. De bruker ord som man vanligvis ikke bruker, som at de ber og tenker på oss.

– Det er veldig godt når man er så langt nede selv, sier pappa Bård.

Jobbe igjen

Skallelappen skulle vært operert tilbake i går, men blir utsatt en måned av medisinske årsaker. Det ser Bård André fram til. Framover må han ta livet litt mer med ro enn han er vant med.

– Jeg skal gradvis tilbake i jobb. Jeg liker ikke ordet «gradvis».

– Jeg liker at ting skjer og gjøre det 110 prosent, enten det er jobb eller trening. Men jeg besøkte kollegaene mine på Betanien på mandag, og de er fabelaktige. Det er veldig motiverende, så målet er å komme tilbake, sier han.

Les flere saker fra Telemarksavisa.