- Det går ikke an å bli mer knust som mor
Å finne sin egen datter voldtatt er en opplevelse «Marianne» ikke unner sin verste fiende.
(INDRE.NO:) Det er ikke bare offeret som sliter etter en voldtekt. Det rammet hele familien.
– Jeg kommer aldri over dette, sier moren til et voldtektsoffer, som ikke ønsker å stå fram med navn, til Indre Akershus Blad.
Les også: - Mye av meg døde da jeg ble voldtatt
– Voldtekt er det mest grusomme man kan gjøre mot et menneske. Det brukes i krig og som terror. Det går ikke an å bli mer knust som mor når man opplever dette. Jeg unner ikke dette min verste fiende.
Hele familien er blitt sterkt preget etter at den voksne datteren ble voldtatt. Jobber har gått fløyten, og psykiske problemer har stått i kø.
Følte at hun sviktet
Etter voldtekten fikk «Marianne» tanker om at hun ikke hadde klart å ta godt nok vare på datteren.
– For meg var det som om hun var fire år igjen, og at jeg ikke hadde tatt godt nok vare på henne. Angsten sto i øynene hennes, og jeg følte at jeg hadde sviktet.
Selv om voldtekten er noen år tilbake (se saken nederst til venstre) sliter familien fortsatt.
– Sorgen er enorm, og jeg kommer aldri over dette. Angsten sitter i. Jeg sliter med søvnproblemer, og radioen er min beste venn når jeg legger meg. Hvordan kan noen gjøre noe sånt mot det vesle uskyldige barnet ditt, har «Marianne» spurt seg.
Familien har blitt rådet til å flytte fra hjemstedet for å komme seg videre.
– Det kan godt være riktig, men nissen følger med på lasset uansett. Vi blir ikke kvitt det som har skjedd.
Moren understreker at alle kan bli utsatt for voldtekt. Ofrene er ikke i en spesiell kategori.
– Datteren vår var en trygg, velskolert jente. Hvem skulle tørre å gjøre noe sånt mot henne? Man kan ha ryggrad som et spett, men det kan skje likevel.
– Søk hjelp raskt
– Har du noen råd til andre foreldre som havner i din situasjon?
– Det må tas raskt tak i når det har skjedd. Mange vil forsøke å skjule det. De kommer seg hjem, får av seg klærne og skrubber seg reine for at foreldrene ikke skal merke noe. Men det er så viktig at man kommer seg til legevakta og voldtektsmottaket for å sikre DNA-spor før det er for seint. Man må tørre å spørre når man har mistanke om voldtekt. Og spørre igjen, hvis de ikke vil snakke om det. Men man må aldri presse seg på. Det hjelper ingenting, sier «Marianne».
Hun mener den beste tjenesten foreldre kan gjøre barna sine er å ha en åpen dialog.
– Vi kunne snakke om alt, men vi har alltid snakket på hennes premisser. Aldri når hun ikke ville. Det er viktig for barna å vite at de alltid kan komme hjem, samme hva som har skjedd. Vi må ta barna på alvor og behandle dem med respekt, selv om man kan være uenig i handlinger de gjør.
Både «Marianne» og datteren er glade for at voldtekt tas opp som tema i skolen.
– Det må snakkes mer om voldtekter. Det må opp og fram, og det er flott at det tas opp i skolen, sier «Marianne».