- Det finnes en rekke nedlatende ord mot menn også

(SIDE2:)  - Dette er et sidespor, et «sukk, stønn og klag» sidespor, mener FrP-politiker Aina Stenersen (30) om skjellsord-debatten. 

- Hun bommer skikkelig

Denne uken har det vært stor debatt og diskusjon rundt «skjellsord» om kvinnekroppen. Tirsdag skrev VG om journalist og forfatter Marta Breen som blant annet mener at uttrykk som «muffinsmage», «grevinneheng», «bollemus» og «kameltå» beskriver den kvinnelige anatomien på en negativ og feil måte. 

- Det er klart at mange blir påvirket av å få slike ubehagelig nyord kastet etter kroppene sine. Spesielt unge jenter finner stadig nye områder på kroppen de har komplekser for, sa Breen til VG.

Hun tok opp begrepsbruken i sin spalte i Dagsavisen fredag og flere kvinnelige politikere mener begrepene er nedsettende og kan bryte ned kvinners selvtillit.

FrP-politiker Aina Stenersen er ikke enig med Marta Breen og tror derimot at forfatteren er på feil spor.

- Jeg mener at Marta Breen som tar et oppgjør med skjellsord om kvinnekroppen bommer skikkelig. Også politikerne fra SV, SP og KrF, sier Aina Stenersen til Side2.

- Dette er mer til skade for feminismedebatten enn et bidrag. Menn har mange skjellsord mot seg de også, mener FrP-politikeren og nevner blant annet ord ølmage, vom, gubbe og skallet.

- Dessuten er mange av disse «nye» ordene til Breen, gamle. I allefall 20 år gamle flere av dem. Dette er en ikke-debatt.

Stenersen sier at når det gjelder det enorme kroppsfokuset som er i dag så må også hver enkelt ta litt ansvar.

- Magasiner og blader med supermodeller er kommet for å bli. Jeg sitter ikke hjemme og sammenligner meg med disse. Jeg sammenligner meg heller ikke med internasjonale motekjendiser. Jeg har hatt spiseforstyrrelser selv i tenårene, og har aldri vært så ulykkelig som da. Jeg elsker å ha former som jeg har nå jeg! påpeker Aina.

Nedsettende manneord?

Den engasjerte politikeren forteller at hun har skrevet et innlegg som vil bli publisert i Dagsavisen der hun mener at påstandene om disse såkalte skjellsordene er uinteressante og meningsløst.

«Dette er et sidespor, et «sukk, stønn og klag» sidespor. For det første er det slik at mange av ordene som nevnes i alle fall har eksistert i over 20 år. Breen tar ikke med noen av ordene som kan rettes mot menn, som for eksempel ølvom, bilringer, mannepupper, rørleggersprekk, bilringer, vaskeball, måne og så videre. Ingen menn som skriker i den leiren der. Dette er også nedsettende», skriver Aina.

Videre mener politikeren at flere av de ordene som Breen beskriver som nedsettende slettes ikke er noe negativt. 

«La oss ta ett av disse «såkalte nedsettende ordene»; Sidepuppen – pupper som vises fra siden gjennom eksempelvis en løstsittende kjole. Sidepupp er et flott ord, brystet til en kvinne er flott. Hele trender er basert på sidepupp. Det er et pop kulturelt fenomen. Et motefenomen. Ikke et bevis på at kvinner blir trakassert og nedtrykt», skriver hun. 

Hver enkelt må ta ansvar

Tidligere denne uka skrev Side2 om skjellsord-debatten som ble tatt opp i TV-programmet «Aktuelt» på NRK 2.

- Det er ikke nødvendigvis slik at muffinsmage er noe negativt. Mange kvinner kan le av at magen henger litt utenfor og så er det ikke mer enn det, uttalte trenings- og kostholdrådgiver Kari Jaquesson i TV-debatten.

Hun mener at kvinner kompliserer ordbruket og oppfordrer damene til å slappe litt mer av.

- Når er mann sier «så flott du er», så svarer hun «nei, men jeg har så stor rumpe». Etter min erfaring, og jeg har snakket med mange menn om dette, så vil menn ha pupper, høne og lår! sa Jaquesson.

I likhet med Jaquesson tror også Aina Stenersen at de fleste menn setter pris på former hos det kvinnelige kjønn.

- Men det er opp til hver enkelt hvem de liker og hvorfor. Så mener jeg at det finnes en rekke nedlatende ord mot menn også. Feminisme handler om kvinners mulighet til å bestemme over eget liv.

30-åringen sier også at sosiale medier er med på å øke kroppspresset og mener at hver enkelt av oss må ta ansvar for hvem man ønsker å følge og ha som rollemodell.

- Å sikre alle innvandrerkvinner og –jenter den friheten og de rettighetene vi andre tar for gitt er vår tids store likestillingskamp. Mitt håp frem er nettopp at likestillingsdebatten kan ta steget videre fra å problematisere disse ordene, til de viktige sakene, avslutter Stenersen.