Det fedre ikke forteller

(SIDE2:) - Jeg tror forfattere skriver de beste bøkene når de brenner for en roman, sier Tom Egeland til Side2 der vi møter ham solbrun og med en anelse jetlag etter en lengre utenlandsferie.

Det var det som skjedde da han startet på «Fedrenes løgner». Boken skjøv unna et annet thrillerprosjekt.

«Fedrenes løgner» har allerede vakt en viss oppsikt siden det ikke er en krimroman fra Egelands hånd. Han er dog ikke den første som gjør dette. Ken Follett gjorde det samme da han for noen år siden skrev boken «Pillars of the Earth» etter år med thrillere bak seg.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

- Å forlate krimsjangeren er jo nesten uvanlig. Omtrent alle går den andre veien. Du kan si at det er dumt å gå fra en sjanger når jeg endelig er blitt etablert som forfatter, men jeg synes det er viktig ikke å stivne i form, men strekke seg etter noe, sier han.

Vekten av farsarven
«Fedrenes løgner» er nemlig en slektskrønike, om en rekke menn i slekten til Victor Scott. Vi møter fortelleren Victor selv, en mann som gjerne vil bli forfatter, men sliter med skyggen av sin farfar, nobelprisvinneren William Scott.

For ikke å snakke om faren, polforskeren Carl Christian Scott som forsvant i isen. Eller oldefar Alexander Scott som returnerte til Nord-Norge etter 20 år strandet på en øde øy.

Victor er på mange måter både en skadeskutt og en forvent mann. Hans forfedres karakterfaste handlinger, tynger ham, men de gir ham også økonomisk frihet til å dille rundt i 1970.

Da Victor får i oppdrag å skrive en biografi om sitt berømte opphav, oppdager han plutselig at han graver i et lite personlig og familiært vepsebol.

Tom Egeland forteller gjerne sine lesere om hvordan han skaper en bok

Blogg:Her kan du lese om tilblivelsen av «Fedrenes løgner».

Livsløgner og annet småtteri
- Victor som sønn, sønnesønn og oldebarn skriver med de begrensningene han har for sitt perspektiv. Sånn er jo de fleste liv. Hva vet vi egentlig om våre foreldre annet enn den siden de viser oss. Alle familier bærer på en eller annen hemmelighet, enten det er småting som mors ville festing på Ibiza i 1975 eller de store livsløgnene som at far har en datter i Bergen, mener Egeland.

Han har moret seg med å skrive «Fedrenes løgner» med bred pensel, men håper og tror likevel at den er troverdig.

- Jeg har forstørret dramaene. Jeg mener en bok skal være spektakulær og være festet til et stort lerret. «Fedrenes løgner» er nok et uttrykk for mitt litterære ståsted, sier han.

Flere ideer
På mange måter er «Fedrenes løgner» tre tidsbeskrivelser med den researchen det krevde for ikke å glippe på takt og tone. Og den er sammensatt av flere litterære ideer som Egeland har hatt gjennom årene, blant annet en historie han startet på så tidig som 80-tallet etter han ga ut sin første bok, men som han i dag sier han var for ung til å skrive da.

Han er spent på hva hans krim- og thrillervante publikum vil si om «Fedrenes løgner». Men forlaget har stor tro på den og Bokklubben Nye Bøker som har den som hovedbok. Det gir 40.000 i førsteopplag, noe som er stort.

- Da jeg skrev den, tenkte jeg at jeg er heldig om jeg selger 5000. Som forfatter kan du ikke forholde deg til salgstall. Du tenker én leser, ikke et marked. Det finnes mange glitrende fortalte bøker som ikke selger stort. Det er ofte helt andre mekanismer enn bare at den er god som skaper en bestselger, sier Tom Egeland.

«Fedrenes løgner» slippes 31. juli.

SE ET MINIPORTRETT AV TOM EGELAND HER