- Det er så mye mer nakent

(SIDE2): - Jeg følte jeg tulla første gang jeg sang på dialekt, det var kjemperart å høre meg selv. Men nå har jeg vent meg til det, sier Maria Arredondo til Side2.

- Jeg er veldig fascinert av dialekter, og er for at alle skal tviholde på den de har. Så det eneste jeg tenkte på forhånd i forhold til det, var om det var sangbart. Men det var rart, og nesten litt utleverende - det er jo slik jeg snakker til vanlig.

Mandag kommer Marias skive «Heime Nå», den første på seks år. En lang pause, som ble lenger enn hun hadde tenkt, men som like fullt var en hun tok frivillig.

- Jeg trengte å ta en pause, og finne ut hva jeg hadde lyst til, og om jeg hadde lyst. Jeg måtte bli litt inspirert før jeg kunne gjøre noe nytt.

Hytteinspirasjon
Inspirasjonen fant hun på hytta i Heggedal, der hun tilbrakte mye tid i løpet av et par måneder, i jakten på låter, inspirasjon og en sammenheng.

- Tanken var å gjøre gamle viser og folketoner, da jeg kom jeg over «Heime Nå». Jeg hadde lette etter noe å henge prosjektet på da jeg fant den, og den hadde det uttrykket jeg lette etter. Da bestemte jeg meg for å lage en plate med nyskrevne låter.

Maria kontaktet deretter norske tekstforfattere hun selv var begeistret for, som Sigvart Dagsland og Kari Iveland. Hun kjente de fleste fra før - Anne Takles sound forelsket Maria seg i, mens Sigvart Dagsland ga henne tekster hun kjente seg igjen i. Med Iveland samarbeidet hun på en måte hun aldri har gjort tidligere.

- Vi snakket sammen, og jeg fortalte min historie og noen av mine tanker om de siste tre årene. Så skrev hun om det. Det er hun som skriver, men vi diskuterer tekst og melodi – det er en måte jeg ikke har jobbet på tidligere, sier Maria, som mener det å skrive på norsk er langt mer krevende.

- Å gjøre det på norsk er så mye mer nakent, det krever mye mer. Men jeg hadde et ønske om å være mer personlig.

Tidlig start
Marias karriere startet da hun var 14 år, og i mange år gitt det veldig fort.

- Jeg kom rett fra jenterommet, og rakk knapt tenke meg om. Ting datt litt oppi hendene på meg hele veien. Det var også grunn til at jeg hadde behov for å stoppe det litt. Det var ikke så enkelt å gjøre det på den måten lenger. Skulle jeg fortsette med dette, måtte det komme fra meg.

- De tingen man skal synge om må man ha opplevd eller kunne relatere til.

Nå har hun en helt annet utgangspunkt for det å være artist og person.

- Blir man hele tiden sett ut fra det man presterer, så blir det litt forskrudd. I stedet for å se meg direkte, og finne andre kvaliteter i meg og bygge de opp. Nå kan jeg gå med rakere rygg, fordi jeg har blitt bevisst på flere ting jeg kan. Det gjør meg tryggere som artist. Det har litt med det å få virkeligheten oppi det, vite at det ikke er livets undergang om noe ikke fungerer.

Fordelen er at hun får drive med det hun vil, og hun velger å se eventuelle ulemper som en styrke.

- Jeg kan finne flere ulemper, men jeg ville ikke byttet det bort. Ulempene har også vært viktige, de har vært med å påvirke den jeg er i dag og hva slags erfaringer jeg sitter igjen med, forteller hun.

- Mange erfaringer skulle jeg der og da ønske jeg ikke hadde hatt, men jeg ville ikke byttet dem bort nå.

- Ga meg selvtillit
Bruddet med ekskjæresten Jon Bjørnstad for halvannet år siden er en erfaring som også har formet plata. Som Maria sier, musikk er fin terapi

- Ekskjæresten min har hatt mye å si for plata. Han har vært mye av inspirasjonen, og han har vært med på mye av forarbeidet og det å gi meg selvtillit til å tørre gjøre det. Det trengte jeg mye av. Han er absolutt en av de som har betydd noe for plata, sier hun og legger til:

- Vi hadde et fint brudd, vi er fortsatt gode venner. Han skal spille med meg, og vi skal øve sammen etterpå. Jeg har vært veldig heldig der.

Fant hverdagen
De siste årene har hun gjort andre ting enn å være artist i rampelyset. Maria fant hverdagen sin.

- Jeg gjorde mye forskjellig. Jeg var mye med venner, og jeg reiste litt. Det viktigste var at jeg engasjerte meg i et ungdomsmiljø ute i Heggedal. Jeg fikk stå litt på den andre siden, jeg fikk se drømmen hos de andre. Jeg kunne hjelpe andre, samtidig som jeg hjalp meg selv. Det å bli sett som Maria, ikke Maria Arredondo. Det å bli likt for å være meg selv, det tror jeg alle har behov for.

Det har gjort henne tryggere som artist.

- For min del trenger jeg begge deler. Jeg har artisten i meg som har behov for å utvikle seg og stå på en scene, samtidig som jeg har behov for det vanlige og hverdagen. Og så påvirker de delene hverandre.

Men selv om pausen ble lenger enn hun hadde tenkt, har hun ikke hatt pause fra musikken alle de årene. Den har vært der hele tiden, og antall studiotimer er mange.

- Før jeg begynte på denne plata, spilte jeg inn sikkert 90 låter med gammelt stoff. Gamle viser og folketoner, til nyere ting som Wamp og Jo Nesbø. Jeg har spilt inn en del av de artistene jeg hører på, så det er mulig jeg kommer til å gjøre det også på konserter. Men ellers har jeg lyst å vise fram den nye plata.

2013
Plata er mer personlig denne gang, og det føler hun på.

- Hva kritikerne mener betyr litt for meg denne gangen. Jeg føler jeg har gitt vekk en del av meg selv, og da klarer jeg ikke distansere meg så lett. Samtidig blir man ganske godt trent i det å la noe påvirke seg en time eller en dag, og så er det en ny dag i morgen, og det er glemt.

2013 består også av flere opptredener, en juleturné og diverse andre prosjekter. Hun sier hun er åpent for det som måtte komme,

- Før var det mer låst, det å være artist. Mye skjedde med meg etter at jeg var med i Sound of Music. Det var en annen måte å jobbe på, som jeg ble veldig fascinert av. Jeg er fascinert av sceneting, og det å jobbe med tekster. Jeg kunne tenkt meg å gjøre mer med det. Men jeg er åpen og tar ting som de kommer, sier hun.

Men et sted går også der grensen.

- Jeg vet jeg aldri kunne tenkt meg å være med på «Skal vi Stupe». Det hadde sikkert blitt kjempeunderholdning, for jeg er ikke i nærheten av å kunne stupe. Og ikke vil jeg lære det heller.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!