- Det er litt skittent og mørkt
Guro von Germeten kler seg burlesque for å illustrere egen musikk. Side2 ble med.
(SIDE2): - Det er første gang jeg har løsvipper på meg, sier Guro von Germeten og flagrer med de lange vippene mot speilbildet.
- Jeg kan bli vant til dette.
Dronningen av Burlesque, Mari Sletten ber Guro lukke øynene og sitte stille, all snakkingen ødelegger for sminkingen. Og det er ikke lite Guro skal ha på, både på øyne, lepper og i håret, før hun er ferdig.
Som prikken over i-en, limer Mari fast pasties på Guros pupper. Mari har akkurat klippet pastiesene til – røde og bloddråpeformede.
- Jeg har ikke så store pupper, så de må klippes til. Ellers dekker de jo hele puppen, forklarer Guro og setter seg på stolen midt i rommet. Der danderes og beordres hun rundt av Mari og fotograf Vibeke Erichsen. Litt utenom det vanlige for en burlesque fotoshoot, er det røde trekkspillet, som henger på den ene skulderen til Guro.
Drøye tekster
Guro von Germeten slapp sin andre skive, «Come Stand Before Me» for en uke siden. Musikken hennes beskrives som en «miks av vintage jazz, balkanske takter, smektende popmelodier og lidenskapelige chansons». Av tysk presse er hun kalt «Kaizers skumle lillesøster». Og ikke la deg narre av det blonde, friske utseendet og det vinnende vesenet. Hører du etter på Guros tekster, er det langt fra like uskyldig.
- Mange av tekstene mine er langt drøyere enn vanlig pop. Til denne fotoshooten har vi valgt låta «The French Way», den er passende å feire med glamour som dette, sier hun og vifter med de røde fjærene i hodekronen.
- Jeg skrev den etter at jeg dro til Paris for å spille på gata, jeg turte ikke prøve meg her hjemme. Jeg hadde tre låter, som jeg sang ti ganger hver. Til slutt kom noen søte interrailgutter og satte seg ned og hørte på. De ga meg nok penger til at jeg kunne kjøpe to glass rosévin. Jeg kjøpte begge glassene samtidig, og satte meg ved et bord og tenkte at «aldri mer vanlig jobb», forteller Guro:
- Sangen handler om den opplevelsen, men det er jo mange assosiasjoner med hva som er «den franske måten». Jeg liker at det er en tvetydighet i tekstene.
Har du lyst å sjekke ut Guros musikk, kan du se henne på Parkteateret i kveld, fredag!
Den røde fargen
Der Guro opptrer, der er trekkspillet. Det er ingen selvfølge, med tanke på at hun er utdannet klassisk sangerinne og tenkte lenge at det var operasangerinne hun ville bli.
For ganske nøyaktig fem år siden vandret hun rundt i Oslos grå gater og kjedet seg ubegrenset. Hun hadde akkurat lagt drømmen om en operakarriere bak seg, og begynt å skrive egne låter. Da fant hun et lite trekkspill i en butikk, tok det med seg hjem og fant ut at lyden passet ypperlig til tekstene hennes.
Nå er det gamle trekkspillet byttet ut med et rødt og spesiallaget italiensk, og Guro holder konserter både i innland og utland.
- Jeg spiller mye i Tyskland, og håper å få gjort masse i Norge. Jeg gjør både solokonserter og med fullt band. Når jeg spiller alene, er det bare meg og trekkspillet. Da må jeg by på så mye av meg selv at publikum kommer innpå bein og marg. Med band er det langt mer spektakulært. Da er det om å gjøre å få fram tekstene, få fram historiene. Musikken min er veldig tekstbasert.
Burlesque oppdaget hun for noen år siden, da hun var på en forestilling på Parkteatret i Oslo, sammen med venninner.
- Jeg ble så fascinert. De var så selvsikre og de formelig glødet på scenen. Jeg tenkte at «Det der vil jeg også gjøre!».
Så det gjorde hun.
Selvsikkerhet
Guro går på Maris burlesque-skole. Hver mandag møtes 15 jenter og lærer hvordan de tar av seg lange hansker og strømper, samtidig som de både danser og ser forførende ut. Det er selvsagt fjær og glitter, men om hun ender på en scene med publikum, spørs.
- Burlesque er bra trening, man blir støl og sliten av det. Dessuten lærer man å bevege seg på scenen, man utfordrer seg selv og man får en selvsikkerhet. Det er lite selvhøytidelig. Man leker med det sensuelle, uten at det blir spekulativt.
Det er også Maris fortjeneste at Guro denne januardagen blir sminket og pyntet og fotografert. Hun var nemlig den heldige vinneren av en fotoshoot, med sminke, kostyme, print og plakat. Den skal hun henge på veggen på gamlehjemmet, for å minne henne på hvordan hun en gang så ut.
- Mye av musikken min har røtter i kabareten, og Mari har vist meg en verden jeg har en rekke referansepunkter til. Det er litt skittent og mørkt, noe man kan drømme seg bort i.