- Det er klart vi drev med dop
Ingvar Ambjørnsen om fortiden i Oslos narkotikamiljø.

(SIDE2): I år er det 30 år siden forfatter Ingvar Ambjørnsens kultklassiker «Den siste revejakta» kom ut i Norge.
Handlingen i romanen er lagt til narkotikamiljøet i Oslo på 70-tallet, et miljø forfatteren forteller han hadde stor kjennskap til tidligere. Ambjørnsen avslører nemlig i dagens Dagblad at han i en periode solgte hasj i hovedstaden.
- Det er klart at alle vi som opptrer i boka drev med dop på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Og jeg og mange av kameratene mine solgte hasj. Vi satt i Slottsparken eller fløy rundt på Stripa på Karl Johan med dop i lomma. Det var bare flaks at jeg aldri ble tatt, forteller forfatteren til avisen.
Narkotika debatt
Ambjørnsen er en av Norges mest populære forfattere i moderne tid, og står blant annet bak bøker som «Hvite Niggere», «Døden på Oslo S» og «Elling». Flere av bøkene har blitt filmatisert, blant annet «Den siste revejakta» som kom på norske kinoer i 2008 med Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch i hovedrollene.

Forfatteren har bodd i Tyskland siden 80-tallet, men har tidligere vært svært aktiv i rusdebatten i Norge. Selv har han aldri lagt skjul på sitt store forbruk av alkohol og hasj.
- Jeg leverte to bøker i året. Nå skriver jeg bare om kvelden og utover natta, før skrev jeg hele døgnet. Og drakk hele døgnet. Jeg drakk hele dagen og røykte tjall om kvelden. Jeg var konstant rusa. Det holdt motoren i gang, jeg tålte enorme mengder. Det går forholdsvis fort å venne seg til, har Ambjørnsen tidligere uttalt til Dagbladet.

Uhelbredelig syk
Men tidens tann har tatt igjen forfatteren, og for noen år tilbake ble forfatteren diagniosert med den uhelbredelige sykdommen kols. Kanskje ikke overraskende for en mann som røyket en pakke rullings hver dag i over tretti år.

Til Dagbladet forteller Ambjørnsen at han har lagt både sigaretten og hasjen på hylla.
- Vet ikke når jeg holdt opp med å røyke bønner, men det er mange år siden. Jeg sluttet med sigarettene for åtte år siden, men da hadde jeg allerede droppet tjall. Siden jeg sluttet har jeg holdt helt opp med å tenke på hasj. Den var jeg heller aldri hektet på, selv om jeg brukte stoffet daglig i over 25 år. Noen kamerater kunne starte dagen med en joint. Jeg måtte holde hodet klart siden jeg hadde begynt å skrive bøker. Så røykingen kom først om kvelden etter økta var over. For meg var det først og fremst et middel for å få sove om natta, sier forfatteren.