- Det er ikke pinlig

(SIDE2:) Fredrik Skavlan gjør stor suksess med sitt talkshow i Norge og Sverige. For å bli forstått av både det norske og det svenske publikummet, legger han inn en rekke svenske ord i sitt norske språk.

Kritiseres
Flere nordmenn synes det er pinlig å høre på hans språkbruk. I en rekke nettdebatter kritiserer nordmenn Skavlans svorsk.

Språkprofessor Finn-Erik Vinje har tidligere kritisert talkshowverten i sin blogg:

- Skavlans behov for leksikalsk tilpasning til svensk er avgjort til stede, men hans språklige praksis burde være mer gjennomtenkt, skriver han.

Også Skavlan selv har innrømmet at han ikke er begeistret for språket i talkshowet.

- Jeg går ut av studio i skam over språkbruken. Jeg er jo glad i norsk språk. Jeg er en skrivende person, har han sagt til NRK.no.

Spontane oversettelser
Jan Svennevig er professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han tror nordmenn reagerer mer på Skavlans svorsk enn svenskene gjør.

- Nordmenn vil bare høre norsk med svenske ord, og det er lett å bli negativ til det, sier han til Side2.

Når man skal snakke svorsk, er det viktig å oversette de vanskeligste ordene som svenskene har problemer med å forstå. Svennevig mener at Skavlan ikke alltid lykkes i akkurat dette.

- Han bruker ord som ikke er problematiske, som å si «hur» i stedet for «hvordan». Jeg tror ikke «hvordan» er noe problem for svenskene. Mitt inntrykk er at oversettelsene er litt spontane, sier han.

En løsning kan være at Skavlan tenker mer over hvilke ord han skal bruke på forhånd.

- Han burde forberede ord som kan komme opp med tanke på temaene de skal snakke om. Men jeg er positiv til forsøket på å tilpasse seg språket - det er bare litt lite gjennomtenkt, sier han.

Godt for nordisk samarbeid
Endre Brunstad er norsk språkforsker og førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Han synes Skavlans svorsk fungerer greit.

- Han bruker en del former som han tydeligvis selv har opplevd at svenske folk ikke forstår så lett, samtidig som han holder på det norske. Han snakker hovedsakelig norsk, men med noen ordformer som er svenske, sier han.

Brunstad mener at Skavlan gjør mye riktig.

- Han gjentar mye og sier samme ord på ulike måter. Det er i tråd med retningslinjer for nordisk samarbeid, sier han.

- Snakker skandinavisk
Patrik Hadenius er sjefredaktør og ansvarlig utgiver av det svenske magasinet Språktidningen. Han er også vitenskapsjournalist og språkviter. Han roser Skavlan for sin talemåte.

- Jeg kaller det ikke for svorsk, fordi målgruppen hans er nordmenn og svensker. Han snakker skandinavisk. Og det gjør han utmerket, sier han.

Han syns måten Skavlan ordlegger seg på, fungerer godt for både det norske og det svenske publikummet.

- Som mange svenske gjør når de er i Norge, snakker han ekstra tydelig. Det gjør at svenskene forstår ham bedre. Det er ikke pinlig - det ville det vært hvis han prøvde å snakke svensk, men bare snakket dårlig norsk. Skavlan snakker tydelig norsk, sier han.

Spesielt ord som kan misforstås, bør oversettes mellom språkene.

- Det mest kjente eksemplet er «rolig», som betyr ulike ting på norsk og svensk. Det blir vanskelig å bruke ett av ordene når det er både nordmenn og svensker i publikummet. Da er det bedre å snakke skandinavisk, sier han.

- Vi vil ha mer
Han tror Svennevig har rett i at valgene av oversettelser ikke alltid er optimale, men mener likevel at Skavlan gjør en god jobb.

- Det er vanskelig å vite hvilke ord som svenskene forstår og ikke forstår, men jeg er positiv og syns det høres bra ut, sier han.

Hadenuis ser bare ett problem med programmet:

- Problemet er at det bare er én Skavlan. Det er for få norske TV-serier og humorprogrammer på svensk TV. Vi vil ha mer, sier han.