«Det er en ting du ikke vet, men som du burde vite»
Saera Khan om norsk innvandringspolitikk, kjærligheten og møtet med sin ukjente søster.
GRÜNERLØKKA (SIDE2): Året er 1997. En 17 år gammel Saera Kahn er alene hjemme med sin svært syke far, Kamaluddin Kahn. Med en alvorlig mine ber han datteren om å sette seg ned ved hans side. Han skal fortelle henne en hemmelighet.
- Han sa: «Det er en ting du ikke vet, men som du burde vite. Du har to søsken, jeg har to barn, en datter og en sønn, som jeg fikk før jeg giftet meg med din mor. De er fra Hadeland. Søsteren din heter Laila og ble født på nyttårsaften», sier Saera til Side2.
Den nå 33 år gamle politikeren forteller med innlevelse om øyeblikket da hun fikk servert opplysninger som skulle vise seg å prege resten av hennes liv, og avviser at hun fikk en negativ reaksjon da hun fikk vite om familiehemmeligheten.
- Jeg ble veldig overrasket og litt sjokkert over at jeg ikke hadde fått vite det før. Men jeg ble ikke sint. Pappa ville treffe barna sine, for han hadde ikke sett dem på 17 år, fortsetter hun.
- Ber meg oppsøke søsteren min
Selv vokste Saera opp på Grünerløkka i Oslo, med sin bengalske mor og far, og to brødre. Hun var privilegert og gikk på privatskole, samtidig som hun på ettermiddagene lekte med innvandrerbarna som bodde i samme bygård som henne selv.
- Faren min ber meg oppsøke søsteren min. Han forteller meg at han har prøvd å finne henne i 17 år, men at bruddet med moren til Laila var vanskelig og gjorde at de ikke kunne ha kontakt, sier Saera og understreker at hun ikke ønsker å gå mer i detalj rundt disse omstendighetene.
I hodet på den unge jenta, som på denne tiden solgte abonnement for «Fremtiden i våre hender», svirrer det mange tanker. Med sine fars ord i bakhodet setter Saera i gang med detektivoppdraget. Hun er fast bestemt på å finne søsteren sin, mest for sin fars skyld, men naturlig nok også for sin egen.
Siden hun ikke vet etternavnet til sin da ukjente slektning, setter hun seg fore å ringe til alle som heter Laila på Hadeland - og på det tredje nummeret får hun full pott.
- Jeg sa «Hei, dette er Saera Khan, kjenner du Kamaluddin Khan?»
- «Ja, det er jo pappa», sa hun i den andre enden.
Saera tar seg en pause i historiefortellingen. Hun holder blikket mitt og ser granskende på meg, som om hun gir meg tid til å ta inn over meg det hun nettopp har fortalt.
- Søsteren min var seks år da pappa forlot henne, så hun har jo ganske mange barndomsminner fra tiden med pappa og hun visste også om meg og min ett år yngre bror. Jeg fortalte henne at jeg hadde fått vite om henne for tre dager siden, og at jeg hadde veldig lyst til å treffe henne, bli kjent med henne, og at pappa hadde lyst til å se henne.
Det skal allikevel gå seks måneder før Saera og hennes familie hører noe som helst fra Laila. Men plutselig dumper det et brev ned i postkassen til familien Khan, adressert Kamaluddin Khan.
- Hun skriver at hun vil treffe pappa - alene på en kafé. Så de traff hverandre og etter det har jeg og Laila hatt jevnlig kontakt, smiler Saera.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- Følte veldig ansvar
Ulikhetene mellom Saera og Laila er ifølge førstnevnte innlysende. Mens Saera er vokst opp i et muslimsk hjem, har Laila hatt en barndom fylt med kristen tradisjoner - og det synes Saera er deilig.
- Jeg har vært alene på julaften fordi de fleste av mine venner feirer med sine familier familie, men nå feirer jeg jul med Laila og familien hennes. Det er veldig deilig å få en storesøster, smiler Saera, som innrømmer at hun brukte tid på å venne seg til at hun ikke var sin fars eneste datter.
I 2010 går imidlertid Kamaluddin bort, og både Laila og hennes ektemann, Saeras svoger, kommer i begravelsen. I de 13 årene fra den skjellsettende dagen i 1997 har Kamaluddin fått ta del i livene til sine to barn fra Hadeland. Han har fått delt gleder og sorger, og vært til stede i både bryllup og barnedåper.
- Det er deilig å få en storesøster og en storebror og å bli tante til fire. Jeg er jo singel og har ikke barn, så jeg sitter masse barnevakt, sier Saera, som i forbindelse med NRK-programmet «Hva har du i bagasjen» tok med seg søsteren sin til Bangladesh for aller første gang.
- For meg var den reisen todelt. Jeg følte veldig ansvar for søsteren min, for det var jo veldig nytt for henne å komme til et land med så masse fattigdom og så mye kontraster. På den andre siden så møtte jeg familien til moren min, som jeg ikke hadde sett på tretten år.
- Usikker på om jeg vil ha egne barn
Til tross for at Saera og Laila har ulik mor og oppvekst, finnes det noen familielikheter.
- Jeg ser det mest i niesen min, for hun har fått temperamentet og staheten min. Siden jeg ikke har egne barn, opplever jeg den delen gjennom mine søsken.
- Ønsker du deg egne barn?
- Jeg er veldig glad i barn, men jeg er veldig usikker på om jeg vil ha mine egne. Jeg er ikke sikker på om jeg har det behovet, og det er noe jeg har vært usikker på de siste årene. Men jeg er ekstremt glad i barn, og jeg er så glad i å være tante. Men jeg liker å ha friheten og det å være litt sånn luksustante, og jeg koser meg med det, svarer Saera åpenhjertig.
Hun legger heller ikke skjul på at det er visse ting hun savner i livet.
- Ja, det er det jo. Jeg er en veldig urban storbyjente og jeg liker å gjøre flere ting, som å reise, trene og være sammen med venner. Selv om jeg ikke har min egen familie. og har mange venner. så er det å ha en å dele hjemmet sitt med, det å ha en mann som er der som en klippe som du kan dele absolutt alt med, noe jeg savner.
Saera nipper til den grønne teen hun har bestilt og titter ut gjennom vinduet, og ut på folkene som haster forbi i det stadig kjøligere Oslo-været.
- Jeg savner å være i et lidenskapelig forhold som både gir frihet, men også forpliktelse. De to tingene - har jeg funnet ut - er vanskelig å forene for meg.
Hun vil imidlertid ikke kalle seg selv helt singel.
- Jeg er ugift, men jeg vil ikke si at jeg ikke dater, sier hun hemmelighetsfull.
- Lyst til å prøve poledancing
Mer vil ikke Saera si om den saken, men hun snakker villig ut om hva hun bruker fritiden sin på. Den 33 år gamle kvinnen er i likhet med andre på sin egen alder opptatt av egen helse og velvære og hun tilbringer opptil tre dager i uken på treningsstudio.
- Jeg driver også litt med dans på fritiden. Latindans og sånne ting. Nå har jeg og noen venninner veldig lyst til å prøve poledancing, ler hun.
Den store omgangskretsen Saera sosialiserer seg med, inviterer hun rett som det er hjem på middag, og da er det gjerne Saera selv som står over grytene.
- Jeg er veldig glad i å lage mat til folk jeg er glad i. Alt fra sushi til thai og jeg elsker og utforske oppskrifter. Det er noe sensuelt og nærme med mat. Det piffer opp både vennskap og forhold, sier hun og legger ikke skjul på at hun gjerne nyter et glass vin når anledningen byr seg.
- Jeg er veldig glad i vin, men jeg drikker aldri for mye og da jeg var i den tunge fasen i livet, drakk jeg ingenting.
- Blitt mer reflektert
Det er perioden i 2008, da Ap-politikeren ble beskyldt for å ha brukt en formue på spåkoner, Saera sikter til. I 2005 ble som kjent Saera valgt inn på Stortinget for Ap, og hun tiltrakk seg mye oppmerksomhet opp gjennom årene for sin klare og tydelige stemme i innvandrerdebatten. Etter avsløringen ble imidlertid den da 29 år gamle politikeren sykemeldt og hun uttalte til KK tidligere i år at hun opplevde at hun hadde falt mens hele verden så på.
- Jeg legger ikke skjul på at den episoden har vært vanskelig for meg. Det som har gjort at jeg har overlevd, er gode venner samt et veldig fokus på helse.
- Hvor mye har du som person vokst som en følge av denne erfaringen?
- Jeg har vokst mye og jeg har lært at man ikke skal ta ting for gitt. Jeg har også blitt mer ydmyk og mye mer bevisst på omgivelsene og meg selv. Jeg setter mer pris på venner og familie og jeg har blitt sterkere mentalt. Forhåpentlig har jeg også blitt et mer reflektert og et bedre menneske.
Saera ønsker imidlertid ikke å dvele for lenge ved fortiden. Hun tenker fremover og på de mulighetene som ligger foran henne, både personlig og i politikken.
- Det jeg synes var hyggelig med å gjøre comeback i politikken, er at jeg har fått drive lokalpolitikk på Grünerløkka - en bydel jeg kjenner godt. Det var veldig hyggelig å komme tilbake, sier Saera, som enstemmig ble valgt inn med trampeklapp.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- Omskjæring og tvangsekteskap fortsatt et problem
Dette viser at 33-åringen fortsatt har et ben innenfor politikken. Nå har hun imidlertid permisjon fra sin politikerstilling, og hun vurderer og sette i gang med studier innen ledelse. Hun engasjeres likevel fortsatt av de politiske spørsmålene, og reisen til Bangladesh har gjødslet hennes lidenskap for politikken ytterligere.
- Jeg er veldig vestlig og det merket jeg veldig da jeg var i Bangladesh. Jeg blir veldig provosert av barnearbeid, av hvordan kvinner blir behandlet der og over at kvinner finner seg i å leve i mishandling og ikke skiller seg.
Saera snakker med sterk, høy røst og ser undertegnede rett inn i øynene. Det er tydelig at hun vil ha fram et budskap.
- Vi har flere og flere innvandrerkvinner som velger sine egne ektemenn, som jobber, flytter for seg selv og alt det der. Men samtidig ser jeg på Grønland i Oslo at små jenter under seks år går med hijab. Jeg vet at omskjæring og tvangsekteskap fortsatt er et problem også i Norge, og at veldig mange av overfallsvoldtektene blir begått av menn med innvandrerbakgrunn - så vi har en veldig lang vei å gå med tanke på likestilling av innvandrerjenter, og jeg er fortsatt veldig bekymret.
- Hvorfor har vi ikke kommet lengre?
- Vi gjør en feil i at vi ikke tar tak i mørketallene, og vi gjør en feil i at vi ikke snakker åpent nok om disse problemene, svarer Saera, som mener at det kreves hardere tiltak.
- Nå har vi hatt en lovendring, slik at man blir straffet om man begår en kriminell handling som omskjæring. Men det jeg savner, er at man jobber mer med mannsmiljøer. Jeg savner at man utfordrer menn med innvandrerbakgrunn. Menn bør ta mer ansvar i kampen mot tvangsekteskap og omskjæring, samtidig som vi må jobbe mye mer med mødrene, fortsetter Saera, som mener at oppsøkende virksomhet er nøkkelen til å få finne en vedvarende løsning.
- Det er ikke en hemmelighet lengre
Saera smiler. På en profesjonell måte. Hun har fått fram budskapet. Hun virker fornøyd, men bryter likevel stillheten.
- Jeg tror det er forventningspress fra miljøer som gjør at mødre tillater omskjæring og kler sine døtre i hijab. Både forventningspress fra landene de kommer fra, fra familiene sine og fra innvandrermiljøet i Norge.
- Du må huske på at minoritetsmiljøene i Norge ikke er de mest velutdannede fra byene, så forventningspresset er stort både fra miljøene her i Norge og i hjemlandet. Dette er noe vi vet om, og det er ikke en hemmelighet lengre.
«Hva har du i bagasjen?» med Saera Khan sendes på NRK1 tirsdag kl. 20.15.