Det er bare å sjekke inn

The Grand Budapest Hotel - USA/Tyskland 2014
. Regi: Wes Anderson
. Med: Ralph Fiennes, Tony Revolori, F. Murray Abraham, Saoirse Ronan, Jude Law, Willem Dafoe, Adrien Brody, Tilda Swinton, Edward Norton, Jeff Goldblum, Harvey Keitel, Mathieu Amalric, Léa Seydoux, Owen Wilson, Bill Murray, Jason Schwartzman, Tom Wilkinson, Bob Balaban, Florian Lukas, Gabriel Rush, Karl Markovics


Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Den amerikanske regissøren Wes Anderson («The Royal Tenenbaums», «Livet under vann med Steve Zissou», «Den fantastiske Mikkel Rev», «Moonrise Kingdom») har det med å skape særegne og fantasifulle verdener i sine stilsikre og fargerike filmer. I sin åttende spillefilm tar han oss med til det ærverdige hotellet ved navn Grand Budapest, som ikke ligger i Ungarns hovedstad slik man kanskje skulle tro, men i en liten by i det fiktive, europeiske landet Zubrowka.

Som en slags dukke i en dukke i en dukke fortelles historien gjennom flere narrative lag, hvor en skjønnlitterær forfatter gjenforteller en beretning han flere år tidligere har blitt fortalt av den aldrende hotelleieren om hvordan sistnevnte endte i nettopp denne posisjonen. Dette høres muligens komplisert ut, men er egentlig bare et lekent grep om fortellingen, som i hovedsak utspiller seg på 30-tallet. Her blir vi kjent med hotellets alltid like elegante og korrekte concierge Gustave H (spilt av en gnistrende Ralph Fiennes), som tar den ferske lobbygutten Zero (Tony Revolori) under sine kunnskapsrike og verdensvante vinger.

Herr Gustave har i en årrekke bydd på visse ekstratjenester til aldrende, kvinnelige gjester, og når en av disse bekjentskapene dør, viser det seg at hun har testamentert ham et prismessig uvurderlig maleri – til de øvrige pårørendes manglende begeistring. Dette sender gentlemannen og hans unge læregutt ut i en rekke forviklinger og eskapader, i en leken og overskuddspreget fabel med en mildt sagt imponerende rolleliste som også inkluderer fintfolk som Jude Law, F. Murray Abraham, Edward Norton, Saoirse Ronan, Tilda Swinton, Willem Dafoe, Adrien Brody, Jeff Goldblum, Mathieu Amalric, Bill Murray, Harvey Keitel, Léa Seydoux, Owen Wilson, Tom Wilkinson og Jason Schwartzman – for å nevne noen! (Ok da, de fleste og mest kjente er nevnt her, men imponerende er det uansett.)

Selv om dette er en skikkelig røverhistorie satt i et utpreget fiksjonalisert Europa, er det like fullt mellomkrigstid med den ene og andre typen fascisme som truende bakteppe. Ett og annet budskap kan naturligvis tolkes ut av dette, men filmskaperens fremste anliggende synes verken å være politikk eller etikk, men besnærende historiefortelling i seg selv. Og det er så absolutt en ærlig og ikke så rent lite gledelig sak.

Andersons filmer er alltid formmessig betagende og ganske så pustberøvende i sin frodighet og detaljrikdom. Men de kan tidvis være preget av en viss fortellermessig distanse, noe som gjør at de ikke nødvendigvis er spesielt emosjonelt engasjerende. Denne innvendingen gjelder imidlertid ikke for «The Grand Budapest Hotel», alle dens narrative nivåer til tross.

Her utviser Anderson sin hittil kanskje reneste og mest perfeksjonerte filmstil, hvor statiske, utsøkt komponerte bilder møter raske panoreringer og zoominger som en slags «quirky Kubrick». Dette kombineres med en svært underholdende og medrivende fortelling som formelig bobler over av eksentriske rollefigurer, eventyrlig produksjonsdesign og humrevekkende komikk.

Det er åpenbart at de involverte har hatt det moro med å lage «The Grand Budapest Hotel», og heldigvis har den også blitt en sann fryd å se. Det er med andre ord bare å sjekke inn.

Screen9na04